tvillinger

«Tvillinger?! Stakkars deg!»

Jeg har aldri vært i tvil om at det var tvillinger vi ventet.

Uansett hva man måtte mene om denne såkalte «følelsen» eller fornemmelsen, så stemte den for oss i aller høyeste grad. For meg, som førstegangsmor betød det dobbelt med glede. Dobbelt med ting å se frem til og generelt bare utrolig mye lykke!

«Tvillinger?! Uff, stakkars deg»

«Tvillinger ja, da får du mye å slite med fremover», «To stykker?! Ja nei det hadde jeg aldri orket», listen fortsetter…

I løpet av svangerskapet er det et overraskende lavt tall over fremmede (og bekjente) som reagerte utelukkende positivt når de fikk høre at det var to små herligheter i magen. I begynnelsen plaget det meg lite. Jeg trakk på skuldrene og smilte, tenkte at det er vel bare sånn det er. Jo lengre ut i svangerskapet jeg kom, jo mer provoserende var det å få disse tilbakemeldingene. Jeg gikk hele tiden med slående motkommentarer jeg skulle gi tilbake neste gang jeg fikk en av disse responsene mot meg.

Dem det er synd på

Jeg svarte i mot ytterst få ganger. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor, for de som fortalte meg at det var synd på meg, det er jo dem det er synd på. Det er dem som ikke får oppleve denne enorme gleden ved å ha to små. De som ikke hadde orket, så flott at det ikke var dem som ventet to da! Og for de som mente vi skulle slite så fælt, dere kunne ikke tatt mer feil. Jeg er overlykkelig for at det er to småtroll som smiler til meg hver morgen og så utrolig takknemlig for at vi fikk tvillinger. Om jeg er sliten? Ja absolutt! Jeg er blitt mamma for aller første gang. Jeg ammer, jeg triller, jeg har hus, mann og hund. Til sammen er dette et regnestykke hvor energinivået er dømt til å tape til en viss grad.

Jeg er IKKE sliten fordi jeg har tvillinger

Jeg er sliten fordi jeg har fått barn.

Det vil jeg tro er en konsekvens de fleste førstegangsmødre kjenner på, uansett antall babyer. For ordens skyld har ikke mine kolikk eller allergier. De sov gjennom natten på andre forsøket da de var 11 uker og det har de holdt gående siden.

De er synkrone så de sover og spiser likt. Situasjonen hadde kanskje vært en annen om jeg ikke hadde vært så heldig, men jeg vet også om mødre med ett barn som har det mye tøffere enn meg og jeg føler virkelig med dere! Det handler nemlig ikke om å syns synd på oss fordi vi har to. Det handler om å vise sympati for de mammaene som ikke får sove fordi babyen deres gråter med magesmerter hele natta. Og det handler om å vise medfølelse for de som har babyer med spisevegring, hard mage eller andre ting som gjør at hverdagen blir ekstra vanskelig.

Det er tøft å ha to

For andre ordens skyld har jeg sagt at det er tøft å ha to stykker i et par tilfeller. Men ikke for de grunnene som folk som regel antar. Det har vært tøft når begge gråter og jeg kun kan bysse en og en. Takk og pris for gode vippestoler, for da føler man seg rimelig utilstrekkelig. og det har vært tøft når jeg skal amme alene eller på et offentlig sted. Det er liksom ikke bare å vippe ut en pupp, for her må alt ut og begge kobles på. Min ammepute er nemlig en gigantisk smultring av en pute og tar sin plass! For å ikke snakke om faren for at en tvilling skulle trille av puten mens man prøver å løfte opp den andre.

Til slutt skal jeg gladelig innrømme at det er litt slitsomt når begge forsvinner i hver sin retning. Innen jeg har båret den ene tilbake på rommet forsvinner han andre og det blir en evig runddans. Men det er gledelig slitsomt og overhodet ikke synd på meg. Jeg opplever fortsatt at folk svarer at det er jo naturlig at jeg er sliten, jeg som har to, hvis jeg sier jeg er sliten en dag. Det faller dem ikke inn at det kan være noe annet, som for eksempel at mannen har hatt vakt og fått hundre telefoner som vekker meg. For DA er det synd på meg.

IMG_3018
Og ikke tro at det er noe tid her i gården til å ta bilder med mindre man er på hugget!
FØlg oss på facebook
#
hits