IMG_2228-2

Tålmodig jordmor reddet ammingen

16.01.2017

Det å skulle amme for første gang kan oppleves som stressende for nybakte mødre. Utallige jordmødre er innom med motstridende råd allerede i babyens aller første timer. Jeg opplevde dette selv, men hadde det ikke vært for en spesiell jordmor hadde jeg nok ikke ammet i dag. 

Permisjonen var endelig i gang og jeg hadde planer om å lese meg opp på amming. Lite visste jeg at jeg bare skulle få to dager før mini meldte sin ankomst, tre uker før termin, og ammelitteraturen forble ulest.

De første dråpene fra kopp

Fødselen var rask og intens. Ganske så plutselig lå det en liten baby på brystet mitt. Han skulle ha mat. Av meg. Og helst med en gang. Babyen var litt slapp på grunn av gulsott, så den aller første ammingen gikk ikke som forventet, og mini måtte få de første dråpene fra kopp.

Ettersom babyen sov mye, etterspurte han heller ikke mat, og den onde sirkelen var i gang. Jeg måtte pumpe for å få i gang produksjonen, og vi måtte trene på ammingen. Både jeg, faren og babyen. Jeg på teknikker og stillinger, faren på stimulering av føtter og hender, og babyen på å gape og suge riktig. En ordentlig familieaktivitet der altså.

Motstridende råd

Vi opplevde å få besøk av mange jordmødre med liten kapasitet, og det som virket som tusen motstridende råd var svært tilstede. Jordmødrene kom inn på rommet, la babyen til puppen og gikk igjen like raskt. Baby til pupp. Jeg fikk nesten ikke med meg hva de gjorde, og vi fikk det ikke til på egenhånd. Stresset økte, og tårene kom da jeg litt misunnelig var vitne til hvordan andre nybakte mødre allerede ammet babyene sine offentlig i kantinen. Og jeg ga fortsatt mat på kopp til min baby.

En reddende engel

Men så, midt oppi all kaos, hormoner, pumping og misunnelse kom jordmor Mari som en reddende engel. Hun hadde en helt annen fremtoning og tålmodighet enn noen annen vi hadde hatt besøk av. Og vi hadde møtt mange i løpet av de 8 dagene vi var på sykehuset.

Selv om Mari også hadde mange andre å ta seg av, brukte hun god tid da hun var inne hos oss, og trente og trente på ammingen med oss. Hun strøk og stimulerte den trøtte babyen, hjalp til med ammestillinger, delte sin kunnskap og ble til slutt en uvurderlig støtte. Og der – plutselig en kveld klarte lille mini å ta riktig sugetak. Det var ikke sånn at ammingen var veletablert fra første riktige tak, vi måtte fortsatt trene, men vi var kommet en lang vei! Jeg er overbevist om at det ikke hadde fungert hadde det ikke vært for jordmor Mari. Jeg er fortsatt evig takknemlig, for ammingen betyr fortsatt mye for meg, og jeg hadde sørget hvis det ikke hadde fungert.

Da vi ble skrevet ut av sykehuset gikk ammingen strålende. Helt til vi kom hjem og hadde første natt med baby i hus. På grunn av den hyppige pumpingen på sykehuset hadde jeg nemlig fått overproduksjon – men det er en helt annen historie…

Les også La dem spise burger!20 fun facts om amming og Er det vanskelig å amme?

FØlg oss på facebook
#
hits