forventninger

Små barn – store skuffelser

Noen kaller det trass. Noen kaller det selvstendighetsalder. Alle kaller det slitsomt. En del av den såkalte «trassen», er utprøving av grenser og autonomi, og tross gode grep må man ofte ri akkurat den stormen av. Det finnes imidlertid også en annen mekanisme som ligger til grunn for mange runder med rasende barn i stuer og på butikkgulv; «Brudd på forventninger».  Barnet ser for seg noe og begynner å glede seg, og verden faller i grus når forventningene ikke blir innfridd. Det blir overveldet av skuffelse, rett og slett. Hva kan man gjøre for å styre barnet forventninger i en mer realistisk retning?

Ute av syne, ute av sinn

Når barn er under ett og et halvt år, er den viktigste tommelfingerregelen det klassiske «ute av syne, ute av sinn». Små barn som ser en kjekspakke, tar det som en selvfølge at de skal få av kjeksen.  Små barn fungerer litt som parodien av en gullfisk. De vil derfor få nye forhåpninger hver gang de får øye på kjekspakken. «Nå skal du få kjeks,» betyr det at kjekspakken står på benken. Barna vil bli like skuffet hver gang de ivrig peker på kjekspakken og får et nei. Det er like greit å ha kjekspakken i skapet.

Tilsvarende kan man være taktisk når praktiske ting skal ordnes. Små barn som får på seg sko, forventer å være ute på tur i løpet av millisekunder. Mamma, på sin side, har fortsatt tenkte å finne riktig jakke, ta på seg sko, finne fram nøkler og lete etter solbriller. Å lete etter solbriller mens en skuffet ettåring hyler av alle lungers kraft, kan være bittelitt slitsomt. Det er lurere å gjøre klart alt, inkludert deg selv, før barnet får på sko og solhatt og begynner å glede seg til tur.

Ute av syne, ikke like mye ute av sinn

De litt større småbarna vil huske at de fikk et nei til kjeks forrige gang de så kjekspakken. Ute av syne er ikke så langt ute av sinn for barn over to år. Det betyr ikke at de ikke vil spørre oftere hvis kjekspakken fortsatt står på kjøkkenbenken og frister dem. Å pakke vekk det du vet barnet lengter etter, men ikke får, er med andre ord å gjøre livet temmelig mye lettere. Både for barnet og for deg selv.

Å styre forventningene med ord

Selv før barna har fått et språk, har de godt av å bli forberedt med ord på det som skal skje.

Med de aller yngste barna kan man ukritisk forberede dem på hva som helst. Alle overganger kommer potensielt bardus på en baby. «Lars, nå skal vi gå og skifte bleie. Så tror jeg vi skal ta av den body’en, for den er ganske skitten nå». Dette er bare koselig for Lars å høre på når han er fem måneder.

Når Lars er blitt tre år, blir det mer pussig for ham å bli forberedt på den minste ting som skal skje. Det på tide å fokusere mer på overganger som kan innebære brudd på forventninger. «Lars, når vi kommer hjem nå, skal vi gå og pusse tenner med en gang. Så skal vi lese bok, og du skal legge deg. Vi har vært lenge hos bestemor. Nå er det sent og nesten natt». En slik forberedelse kan hjelpe en forventningsfull treåring som sitter i bilen og gleder seg til å se barne-tv som vanlig når han kommer hjem.

Når noe morsomt tar slutt

For barn er det brudd på forventninger også at noe morsomt tar slutt. Barn lever i øyeblikket og kan gjerne se for seg at Fantorangen skal spille hele natten. Det kan spare deg og barnet for mye styr om avslutninger gjøres forutsigbare, for eksempel «Om ti minutter skrur jeg av Fantorangen. Nå har jeg satt på kjøkkenklokken. Når den piper, vet du at jeg kommer og skrur av tv. Da er det fortsatt tid til at du får leke ganske lenge før kveldsmat.»

Ikke gi barnet ville ideer

Man kan gjerne være litt oppmerksom på ikke å lansere forventninger hos barnet. Hvis Eva på fire skal være med i butikken, kan man for eksempel si «Nå skal vi i butikken, Eva, det blir koselig. Her har jeg en handleliste. Vi skal bare kjøpe det som står på den.» Det kan være å be om bråk hvis man legger til «Vi skal ikke kjøpe is, og vi skal ikke kjøpe godteri». Barn har ikke nødvendigvis stålkontroll på konseptet «ikke».

Å legge lista

En kanskje undervurdert strategi for å minimere skrik og hyl i hverdagen er å være bevisst på hvor man såkalt «legger lista». Det er egentlig de voksne som bestemmer hva de små barna tror er normalt, og hva de tenker på som ekstra stas. Når barna er begynt på skolen, har samfunnet stor innflytelse på barnets forventninger. De små barna er derimot fortsatt i foreldrenes hule forventningshånd.

Bestem deg for hva du synes er behagelig og realistisk at barnet ser på som hverdagskost, og snakk om alt over dette, som noe litt spesielt.

Eksempler på hvordan man kan legge lista
Spilling på mobil

La oss si du synes det er greit at barnet ser en del på tv, men du har ikke lyst til at barnet skal mase om å få spille spill på mobilen din:

1. La barnet se på tv den tiden du synes er ok, snakk om dette på en helt vanlig måte, for eksempel «Har du lyst til å se litt på Pingu?», «Ja, du skal få se på Paw Patrol» eller «Ja, du skal få se på Brannmann Sam. Jeg skjønner godt at du trenger å slappe av litt og kople ut nå, du som har løpt så mye i barnehagen og er sulten før middag.»

2. Når det er spesielle anledninger, som at dere venter på et tog, og du synes det er greit at barnet får spille på mobilen din, slår du til. Presenter mobilspillingen som noe ekstraordinært. «Vet du, Frida? Nå sitter vi her og venter på toget, og jeg tenker at du kanskje har lyst til å spille litt på NRK-super-appen på mobilen min, jeg? Har du lyst til det?». Frida kommer til å forbinde mobilspilling med et tilbud hun får ved spesielle anledninger. Hun vil ikke ha en forventning om å spille på mobilen din i hverdagen.

Brusdrikking

La oss si du ønsker at barnet ikke skal vokse opp med å drikke brus. Noe juice er greit, synes du, men du vil ha saft kun til spesielle anledninger og ellers melk og vann:

1. Til vanlig tilbyr du barnet vann eller melk. Hvis barnet ber om juice, svarer du saklig og sannferdig. «Nei, Leo, vi drakk jo juice til middag i går. Vi kan ikke drikke altfor mye juice, det er ikke så bra for tennene våre. Men til helgen kan vi kjøpe den pærejuicen du liker så godt?». Hvis barnet ber om saft, svarer du vennlig, men som om det er et litt overraskende spørsmål. «Nei, vi må nok vente til neste gang vi spiser grøt eller feirer bursdag eller noe. Men du kan få melk eller vann?»

2. Når det er noe spesielt, alt ettersom hva dere har bestemt at er reglene for saft, gjør du litt vesen ut av det. «Vet du hva, i dag skal du få saft, for i dag er det siste dag av sommerferien.»

Hvis du klarer å være relativt gjennomført på dette de første årene av barnets oppvekst, kan både foreldre og barn spares for mye mas og mang en skuffelse og diskusjon.

OBS: Holdbarhetsdato

Dette trikset har en holdbarhetsdato knyttet til skolestart. Når barnet går i barnehagen, er det uproblematisk å være det barnet som får saft på bursdagen sin og tror sukret frokostblanding er en luksus på nivå med godteri. Skolebarn utsettes for en annen type sosialt press på å være som alle andre. Lista må justeres på nytt, med flere nyanser. Barna er på dette tidspunktet store nok til å være med på råd. Til svyende og sist er det likevel dere foreldre som bestemmer. Et samarbeid med de andre foreldrene i klassen kan være et fint utgangspunkt når dere er i tvil om hva som er rimelig. Dette kan for eksempel gjelde lommepenger og anskaffelse av mobiltelefon.

Å hjelpe barnet til å forstå forventninger og skuffelse

I tråd med alle andre gode grep man kan gjøre overfor barna sine, er det lurt å sette ord på barnets forventninger og skuffelser, der man kan:

«Vilde, vennen, jeg skjønner at du trodde vi skulle til mormor og morfar i dag, og du har vært så stor jente og pakket kofferten din, og alt ting. Ikke rart du blir skuffet nå. Men vi skal ikke til mormor og morfar i dag. De er ikke hjemme. Huset deres er tomt i dag. Jeg skal ringe dem i morgen og sjekke når vi kan komme neste gang, jeg?».

Dette gjør det enklere for barnet å lære seg at hva man ser for seg, og hva som faktisk skjer, ikke nødvendigvis har en sammenheng. Å forestille seg noe gjør ikke på magisk vis at det går i oppfyllelse. Jo mer barnet etterhvert kan forsone seg med dette, jo lettere blir det å håndtere hverdagens store og små skuffelser.

Spørsmål barnet ikke egentlig skal svare på

Det er lett å kommunisere med spørsmål når man snakker med barn. Dette kan imidlertid bære galt av sted hvis svaret egentlig er gitt. «Skal vi gå og pusse tenner?» til et barn på to år kan for eksempel møtes med «Nei. Leke.» At den voksne følger opp med «Nei, ikke leke nå, vi må pusse tenner», vil for barnet kunne være rene krigserklæringen. Et godt grep er derfor å venne seg til å spørre kun når barnet faktisk kan få velge noe, som «Vil du ha pysjamasen med romskip eller med stjerner?».

Å vente med praktiske pek

Humor i beste mening

Mange foreldre synes det er morsomt å leke med barnets forventninger, både til hverdags og til fest. Dette er ikke fordi de ønsker skuffede barn. Artige pek er en del av mange familiers humor, og man ønsker gjerne å dele slike ting med barna sine.

For eksempel lager foreldre en kjempestor pakke til barnets bursdag, men så er det bare en gulrot inni. I hverdagen sier man kanskje «Nå skal du få noe kjeeeempegodt til middag, noe du aldri har fått før!». Barnet hauser seg opp og løper spent til bordet, for der å oppdage at det var tomatsuppe til middag.

Hvorfor det er lurt å vente med denne typen humor

På større skolebarn med humor som passer til denne typen pek, kan man se an barnet og prøve seg på slike spøker. På de minste barna risikerer man imidlertid å gjøre dette med forventninger vanskeligere enn det allerede er.

For å håndtere brudd med forventninger må barnet av erfaring lære seg at forventninger kan være vilkårlige og urealistiske. Skuffelser derfor er en naturlig del av livet. Hvis foreldrene skaper en hverdag der selv legitime forventninger blir urealistiske, kan barnet bli temmelig forvirret. Det vil ikke oppleves som morsomt, og det blir vanskeligere å lære seg sammenhengene mellom forventninger og skuffelse.

Et godt tips er å vente med denne typen pek til barnet er blitt større. En pekepinn kan være at barnet er modent nok til å ha en ordentlig samtale om hvordan akkurat dette barnet opplever det å bli lurt.

FØlg oss på facebook
#
hits