følelser

Mamma har også følelser

Vi startet dagen klokken seks med å marsjere som elefanter bort til frokostbordet.

Etter frokost gikk vi bort til lekeplassen og jeg dyttet deg på huskene, skled på den store sklia med deg på fanget og klatret i klatrestativet sammen med deg. Så sov du litt mens jeg hvilte og voktet over babycallen. Etter lunsj kastet vi oss i bilen og dro på dukketeater og du fikk Kuli og skolebolle. Så tok vi en spasertur og jeg dyttet deg i vognen mens vi sang om Lille Olle Bolle. Vi passerte et tivoli og da fikk du for første gang prøve å kjøre karusell. Så lekte vi på lekeplassen ved siden av tivoliet før vi kjørte hjem i bilen. Da vi kom hjem spiste vi middag og jeg leste en bok for deg.

Dette gidder jeg ikke

Så spurte du om å få kjeks og jeg sa nei. Da begynte du å hyle og la deg ned på gulvet. Jeg snakket rolig til deg, men du svarte med å slå meg i skulderen og kaste lekene dine rundt i stua. Så ble jeg sint, ropte til deg at «dette gidder jeg ikke» og marsjerte ut av rommet. Det gjorde på ingen måte saken bedre. Du endte opp med å lære ingenting av situasjonen og jeg endte opp med dårlig samvittighet.

Jeg er den voksne

Jeg er den voksne, og som voksen burde jeg tenkt på at du nok var sutrete og vrang fordi du var sliten og trøtt etter alle dagens mange inntrykk. Som voksen burde jeg kanskje ikke fylt dagen med så mye program som jeg gjorde. Og jeg burde ikke ropt til deg på den måten…

Jeg har også følelser

Men noen ganger er det så utrolig vanskelig å være voksen. For jeg har også følelser. Jeg var på ingen måte uthvilt klokken seks og jeg fikk ikke spist ferdig frokosten min. Gravid i tjuefemte uke, er det tungt for meg å klatre i lekestativene som er beregnet på mennesker på din størrelse. Dukketeateret var ikke av spesielt god kvalitet, men jeg koste meg fordi du hadde så gøy. Jeg var irritert på meg selv som ikke var standhaftig når du maste om skolebolle, jeg skulle jo egentlig kjøpe et påsmurt rundstykke. Spaserturen var jeg veldig glad for, når du sitter i vognen får jeg en liten pause, men jeg må innrømme at jeg er lei av å synge om Olle Bolle. Da vi kom hjem var jeg egentlig for sliten for en ny runde på lekeplassen, men jeg vet at du sover så mye bedre når du har fått løpe litt rundt. Etter boklesingen var jeg ganske på felgen, så når du slo deg vrang fordi du ikke fikk kjeks etter en dag hvor bare du har vært i fokus, så føltes det så jævla urettferdig.

Men det er jeg som er voksen og du er barnet, så noen følelser må jeg iblant legge bort en stund. Man føler seg aldri mindre voksen enn etter at man har fått barn.

FØlg oss på facebook
#
hits