Barnehagestart

Barnehagestart

I 10 «auguster» har jeg stått med åpne armer og tatt i mot de aller minste barna i sitt første møte med barnehagen. Jeg har trøstet, bysset, bært, vugget, synget, tørket tårer på både barn og foreldre. Å levere det mest dyrebare man har til mennesker man nesten ikke kjenner. Det er alt annet enn lett.

Ikke en eneste gang i løpet av de 10 årene har jeg vært med på en tilvenning som ikke har gått bra.. til slutt. Barn er forskjellige og bruker ulik tid på å tilpasse seg barnehage livet. Men det går seg til.

Barnehage-mamma

De siste to årene snart har jeg også vært barnehage-mamma! Jeg husker så godt første gangen jeg dro fra poden i barnehagen… vi hadde vært der sammen et par ganger i uken de siste 5/6 ukene, det var få ansatte og han kjente dem greit. Han skulle være alene i hele to timer.. jeg koste og klemte og sa nå skal mamma gå. Han holdt ekstra hardt rundt halsen min og begynte å gråte.. man må jo virkelig ta seg sammen for å ikke gråte med. Jeg smilte tappert og sa; mamma kommer og henter deg snart, elsker deg gullet mitt, hadet! Og så gikk jeg. Det hadde ikke blitt bedre om jeg hadde ventet 10 minutter, 15 minutter osv.

Da jeg kom tilbake til bilen kom tårene

Det rev i hjertet og jeg følte at jeg sviktet det lille gullet mitt. Han med de uskyldige øynene og det herlige smilet. Han som bare var blid og bare ville alle godt. Etter noen minutter kom jeg til meg selv og lo litt. Hvor var jeg når jeg trengte meg?

Jeg dro en tur på kjøpesenter for å se etter sko til mini. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sjekket tlf og om lyden var på. Hm har jeg egentlig dekning? Ventet på at de skulle ringe. Jeg fikk en tekstmelding om at det gikk bra, han hadde spist litt og sov nå. De første ukene var harde, alle avskjeder innebar gråt og han holdt seg fast i klærne mine eller på pappaen. Hentingen derimot var en herlig følelse, den lille som jublet når han så oss og løp opp i armene.

Det blir hverdag

Men så etterhvert så går det seg til, det blir hverdag. Man leverer, koser hverandre, vinker i vinduet eller andre rutiner man lager sammen. Man savner hverandre og gleder seg til helg.

Ny milepæl

I dag var det en ny milepæl i barnehagelivet til min eldste sønn. Lille herlige, sjarmerende rampen. Han er ferdig på småbarnsavdelingen og livet på storebarna venter. Han har brukt våren og sommeren på å fortelle at han ikke vil dit. Han har holdt seg for ørene når vi har prøvd å snakke om det, og enkelt og greit fortrengt det!
Vondt vondt vondt. Små barn liker ikke endring, de liker gjentakelse og rutiner, forutsigbarhet og kjente gode voksne.

Så får vi ta noen rolige korte dager og uker og så går dette seg også til. Jeg vet han er klar for litt andre utfordringer og en litt annen hverdag. Men det som aldri blir lettere er å gå fra ett hylende barn som roper på mamma… Selv om man vet det går fort over og at barnet trives i barnehagen!

God høst

God barnehagehøst til alle foreldre og evig takknemlighet til de som tar vare på barna våre. De som klemmer, trøster, leker, har fang og armer som alltid har plass, som blir glad i barna våre og alltid passer på!

FØlg oss på facebook
#
hits