barnefattigdom i Norge

1 av 10 barn lever i barnefattigdom i Norge

Det nærmer seg jul, og mange barn og foreldre gruer seg. De gruer seg til presset, det materialistiske presset.

Barnefattigdom

Barnefattigdom heter det så «fint». Når barn av voksne med økonomiske utfordringer ikke har muligheten til å delta på de samme aktivitetene som andre barn, når barn av «fattige» voksne ikke kan få de samme materialistiske tingene som barn av voksne med bedre økonomi. Barnefattigdommen i Norge er et økende problem. I Norge finnes det ingen offentlig fattigdomsstatistikk, og tallene baseres på lavtinntektsfamilier. Basert på disse tallene regnes 1 av 10 barn for å være «fattige». Dette utgjør ca. 100 000 barn.

Stigmatisering av barn

Ingen barn bør stigmatiseres. Selv om familiene er lavtlønnede, betyr ikke det at barna «føler» seg fattige. Det er en merkelapp vi voksne setter på dem, basert på statistikker. Et barn har ingen formening om at de er fattige fordi de ikke har det nyeste av klær, utstyr og kan delta på dyre aktiviteter. Dette er et resultat av våre ønsker om at barna våre hele tiden skal ha det nyeste, det beste, og manglende inkludering og forståelse for familier som kanskje ikke har det samme som mange andre.

Familiemønstre som går i arv

Nå er det også slik at vi ofte går i våre foreldres fotspor. Det er også slik at barn av foreldre med dårlig økonomi har større sannsynlighet for å oppleve vanskelige hendelser i livet. Disse barna har også økt risiko for psykiske helseproblemer, å droppe ut av skolen og å bli arbeidsledige.

Selvbildet til barna

Jeg er av den oppfatning at stigmatiseringen av disse barna er med på å sette en merkelapp de vil ha med seg hele livet, om ikke noe gjøres. Denne merkelappen gjør noe med selvbildet. Hvis du forteller noen at de er dumme hver dag, så vil det ha konsekvenser. De vil miste troen på seg selv, føle seg mindreverdige og håpløse som igjen vil gjenspeile evnen til å gjennomføre og håndtere utfordrende situasjoner. På samme måte kan man tenke seg at det å bli kalt fattig hver dag har konsekvenser for mange barn.

barnefattigdom

Det er vanskeligere å være fattig i storbyer enn i distriktene.

Barnefattigdom er et kollektivt ansvar

Vi har et kollektivt ansvar! Det er fordi det har kollektive konsekvenser og fordi barn generelt aldri skal måtte føle seg utenfor. Dessverre så skjer det altfor ofte i dagens samfunn. Vi har et ansvar for å senke kjøpepresset. Vi kan bli flinkere på gjenbruk. Ikke på grunn av pris, men av prinsipp. Kanskje det ikke blir så viktig med flunka, nytt og best etter hvert?

Vi kan bli flinkere til å gjøre aktiviteter som er gratis. Ennå flinkere på dugnadsarbeid og frivillighet. Ikke minst, bli flinkere til å se rundt oss, være oppmerksomme og se disse barna som kanskje ikke har muligheten til det samme som ditt barn, og handle og være tilbydere.

Hva kan vi foreldre gjøre?

  • Senke kjøpepresset.
  • Bli ennå flinkere på gjenbruk.
  • Bli ennå flinkere til dugnadsarbeid.
  • Bli ennå flinkere til å inkludere.
  • Vi må være tilbydere, ta initiativ og se barna!

Hva kan bedrifter gjøre?

Bedrifter som tjener seg søkkrike på barn, til og med «fattige» barn, kan være mye flinkere til å bidra. Ironien i det er at «fattige barn» også trenger bleier, barnemat, barnevogner og klær! Selgere og produsenter av barneutstyr blir altså rikere og rikere, og barna blir fattigere og fattigere.

Det blir sjelden satt av nok ressurser til denne type arbeid og håndtering. Brukbare, nye ting blir kastet fordi bedriftene ikke har «mulighet» til å organisere. Det trengs langsiktige samarbeid på mange plan og det krever samarbeid på tvers av konkurranse i markedet.

Vi kan alle bli flinkere til å oppsøke ildsjeler, organisasjoner og tiltak som hver dag jobber knallhardt for å hjelpe. De trenger ressurser, penger, produkter og arbeidskraft!

Problemet er ikke å skape endringer, problemet ligger i oss. Vi må dra i samme retning. Samarbeide, åpne hjertene våre, velviljen, innsatsen og lommeboka! Ikke èn gang, men over tid.

FØlg oss på facebook
#
hits