Min nyfødte gutt etter fødsel.

Fødsel, svangerskapsforgiftning og fødselsangst.

En graviditet fører naturlig nok til en fødsel..nå bærer jeg mitt tredje barn.

Fødselsangst

Hele mitt liv har jeg hatt fødselsangst, har jeg skumpet borti en episode av fødeavdelingen har beina automatisk gått i kryss! Og en del av meg har tenkt, aldri i livet! Men så var det den delen av meg som alltid har drømt om barn da.. flere barn …

Så kom dagen da man sto med positiv test i hånd og tårene rant av glede. Tanken på en fødsel var ikke i mitt hode!

Månedene gikk og jeg fortrengte fødselen så godt jeg kunne. Jeg ofret ikke fødselen en tanke før ca. 4 uker før termin..da begynte det å gå opp for meg : aha denne babyen skal ut ja…

Svangerskapsforgiftning

Jeg fikk svangerskapsforgiftning på slutten og var på hyppige kontroller på sykehuset. Torsdag, den siste dagen før jeg ble innlagt, ønsket legen å forsøke å «strippe» meg. «Er det vondt?» var min første reaksjon.. hun så på meg å smilte, og jeg skjønte det selv at dette ville bli ubehagelig!

Når jeg våknet på fredag var jeg i elendig form. Dette fortsatte utover kvelden og natta og lørdag morgen, kjente jeg en del murringer. Utover dagen ble formen og murringene verre og jeg ringte på føden for å forhøre meg. Svaret var at jeg skulle prøve å holde meg hjemme lengst mulig, følge med på riene og komme inn når de var regelmessig.

Fødselen

Jeg lå oppe på sofaen hele natta, jeg tok tid og noterte. Jeg hadde full kontroll! På morgenen ringte jeg føden og fikk beskjed om å komme inn.

Det viste seg at jeg ikke var særlig «moden» for fødsel, men grunnet formen jeg var i og fordi babyen tidvis var litt stresset, så ville de ikke sende meg hjem. Jeg ble gradvis dårligere, jeg fikk feber og kastet opp. Oppi alt dette hadde jeg rier som kom og gikk, ikkenoe overskudd og masse bekymringer.

På mandag formiddag satt de drypp for å få fart på fødselen. Babyen min ble mer og mer stresset og han trengte å komme ut snart!

Epidural

Jeg ba om epidural og fikk det, men den ble satt feil. Jeg har skjeve hofter og glemte å si noe om det. Den eneste virkningen epiduralen hadde var at den lammet mitt venstre bein, som hele tiden glei ned fra fødesengen uten at jeg klarte å få det opp igjen selv. Jeg begynte å bli ganske sliten, husket ikke sist jeg drakk, spiste eller sov.

Orket ikke mer

Jeg sa det til barnepleiere som var på vakt den kvelden: nå orker jeg ikke mer, jeg drar hjem! Det er greit sa hun, kom skal jeg holde døra for deg! Så lo vi litt, begge visste at jeg ikke hadde kommet meg til den døra. Det ene benet var totalt lammet og jeg var koblet til masse ledninger.

Deadline

Timene gikk og babyen ble mer og mer stresset. Jeg husker noen stakk hode inn og sa: nå har dere 45 minutter! Da skal den babyen være ute! Alle så på hverandre, ingen trodde jeg kunne klare det. Aller minst meg!

De tok fostervannet tidligere og det var misfarget. Alle var «gira» på å få babyen ut! Plutselig strømmet det masse folk inn i rommet. Jeg så de gjorde istand ett bord, med lampe og to barnepleiere. Det var de som skulle få babyen min når den kom ut, den skulle ikke rett på brystet mitt…

Jordmor og en lege kom opp til hode mitt, de sa at nå skulle de hjelpe han ut med vakuum. To rier til så skulle sønnen min være ute . Jeg skjønte ingenting!

Selve fødselen

De prater om at skuldra til lillemann sitter fast. De blir enig om at en tar skuldra og en tar vakuumet. Helt plutselig, midt i kaos og smerter, kom en liten blålilla kar til verden. Han forsvant før jeg rakk og se han ordentlig. Jeg gråt og jaget mannen min bort for å være sammen med han.

Etter noe som kjentes ut som en halv evighet fikk jeg babyen min. Hylende, skrikende og rød, verdens fineste! Dæven så forelsket man blir!

Babyen hadde det ikke så bra

Det viste seg at han var født med feber og at han ikke hadde det så bra. Et par timer etter fødsel sier jordmor: nå må han dra hjem.

Jeg var jeg så ør i toppen at jeg ikke skjønte hvem hun mente, men det var pappen hun mente. Jeg og lillemann måtte bo på en post for mødre og barn som ikke var i form etter fødsel. Det ble en ordentlig nedtur. Det var en tanke som aldri falt meg inn. Jeg skulle jo bo på hotellet og pappen skulle være sammen med oss.

Jeg og babyen rullet av gårde i en rullestol, mens mannen min sto med tårer i øynene å vinket. Min første fødselsopplevelse ble ikke som planlagt!

Ane-Tori-Granli_5Fødsel nummer 2

Jeg hadde samme fornektelse den andre graviditeten. Jeg tenkte ikke ett sekund på fødsel før jeg var så lei at jeg bare ville bli ferdig ! Jeg ble innlagt på en søndag kveld, de ville ha meg til observasjon over natten. Svangerskapsforgiftning hadde gjort comeback så de ville ha meg innlagt.

Jeg kom hjem i tolv tiden mandag. Jeg gikk og la meg og sov tre timer i strekk!! Wow, jeg husket ikke sist jeg gjorde det. Så deilig! Klokka ble halv fire, jeg gikk og ventet på mann og sønn skulle komme hjem å spise. Da kjente jeg det! Mest i ryggen denne gangen, men smertene var ikke til å ta feil av. Fødsel here i come!
Gutta kom hjem og vi spiste, jeg lærte sist å vente hjemme så lenge man turte! Etter min erfaring tok dette tid, så her var ingen hast. Jeg bestemte meg for legge den vordende storebror, visste ikke når jeg var hjemme til legging neste gang.

Det var sikkert ett syn for guder..pustende og pesende gjennom rier og nattasang…

Etter legging av «storebror»  begynte jeg å gå trapper. Ja, nå skal han UT!! Klokka ble ti på kvelden og jeg ringte på føden. De sa at jeg skulle komme når jeg følte for det.

På tide å dra til føden

Jeg kom til sykehuset litt over midnatt. Jeg var litt ovapå når jeg kom, fordi jeg ikke var i ræva form. Jeg ba om prekestol så jeg kunne være oppe å gå litt. Det var deilig å ikke være lenket til sengen tenkte jeg.

Jeg var «kjepphøy». Plutselig kom oppkastet som en bølge over meg midt i gangen. Åh nei, nå var det på`n igjen!

Fødselen var i gang

Jeg takket ja til å ligge i varmt vann som smertelindring! Jeg hadde ingen pauser mellom riene, alt var som en lang og veldig smertefull ri. Klokken tre på natten gikk vannet mitt i badekaret.

Dette var ikke bra grunnet GBS, som jeg hadde i begge mine svangerskap. Jeg måtte ut og det fort. Lettere sagt enn gjort, klarte ikke løfte beina over kanten pga av så sterke rier..
Jeg kom meg bort på fødesengen og hadde nådd 4 cm.. hva? Jordmor skulle hente noe smertelindring og jeg ble liggende tilbake i en evig ri..

Når hun endelig kom tilbake sa jeg at babyen ville ut. Hun så på meg å sa, neida vi har god tid. Vi skal helt til 10 cm. Men følelsen av å presse var der. Hun skulle undersøke meg for «moro skyld» og vipps ja der var det 10 cm. Vi rakk ingen smertelindring for der kom lillebror som en rakett! Klokka 04:01 var han ute.

Jeg fikk han rett på brystet og pappen fikk klippe navlesnoren:) Helt perfekt:)

Ane-Tori-Granli_2Nå er jeg gravid med nummer 3

Det sies at nummer 3 er en luring, men jeg fortrenger det likevel så lenge jeg kan. Han gjør vel akkurat som han vil, akkurat som brødrene sine !

FØlg oss på facebook
#
hits