Hvordan er det å føde

40 overraskende opplevelser om å føde!

Det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å føde på forhånd.

Hvordan er det egentlig å føde?

Vi har samlet litt erfaringer fra flere mødre som beskriver det de opplevde som mest overraskende under fødsel.

Vi hører om andres fødselsopplevelser, det var sånn eller sånn, men hvordan vil det føles for akkurat deg? Ingen fødsler er like heller. Mange blir overrasket over hvor annerledes fødsel nummer to eller tre er, i forhold til den første. De har trodd at de visste hva de gikk i møte siden de hadde gjort dette før, men så ble det en helt ny opplevelse.

Det fineste med det hele er at alt er helt normalt, til tross for alle ulikhetene. Enkle fødsler, vanskelige fødsler, lange fødsler, korte fødsler.

Erfaringer vi har fra å føde

Her er noen av de opplevelsene vi husker best: Husk at alle erfaringene er fra ulike mødre.

  1. At det føles som å bæsje! (Verdens største bæsj…) 🤣
  2. Hvor av-og-på smerten var. Fra å gjøre uutholdeliv vondt, til å føles helt normalt igjen på sekunder.
  3. At det skulle hjelpe å synge gjennom helt grusomme rier. 😁
  4. At pusteøvelsene jeg lærte på gravideyogaen skulle vise seg å være helt magiske. følte meg som den føde-hippien som jordmødrene så på med en litt stolt beundring.
  5. At det var riene som var verst, ikke selve pressingen! Da var jeg så klar for å bli ferdig. 😅
  6. At jeg måtte sitte i kafeen på sykehuset med masse folk, med rier, stønne og oie meg, mens jeg ventet på at de skulle ha plass til å ta meg inn.
  7. At jeg SKULLE ha epidural, til tross for at jeg ikke hadde tenkt det i forkant.
  8. Følelsen av at jeg hele tiden måtte på do..
  9. Hvor fort det gikk, og hvor lite pauser jeg fikk mellom riene (rier hvert minutt).
  10. Hvordan jeg under fødsel var sikker på at barnet ble enebarn på grunn av smertene, men noen dager etter gledet jeg meg allerede til nestegang.
  11. Hvor redd jeg ble for å presse og å skulle revne. Da jordmor truet med å legge inn et klipp fikk jeg ved hjelp av kjærsten som tok ansvaret for å pushe meg så slapp vi det og jeg presset ungen ut.
  12. At det var så emosjonell og absurd opplevelse, jeg holdt på å kalle opp jenta mi etter en av jordmødrene. Men så var det vaktskifte og da ville det jo være urettferdig for jordmor nr 2…
  13. At jeg tenkte da jeg var ferdig; «dette kan jeg gjøre igjen», og det uten smertestillende.
  14. Hvor ekstremt stolt jeg var over å ha født uten smertestillende, bare med varmepute på ryggen.
  15. Hvordan kroppen blir allemannseie. Alle vaginalundersøkelsene der det bare er ned med trusa og en fremmed hånd opp i skrittet uten særlig varsel.😅
  16. Det må ha vært et sjukt syn der jeg satt i senga med masse måleinstrumenter på magen og en ledning hengende ut av skrittet som målte hjerterutmen på hodet til babyen!
  17. Følelsen av eksorsisme, hvordan noe bare fullstendig tar over kroppen, og du kan ikke annet enn å henge med.
  18. At det det tok sååå laaaang tiiiid.
  19. At jeg skulle bli så kvalm under fødselen og spy ned hele fødestua. Hadde fått tips om å ta med favorittsjokoladen, den var det den kommende pappaen som spiste…
  20. Å få lov til å ta på hodet når det stod i åpningen.
  21. At jeg trodde jeg hadde masse pressing igjen, og plutselig var jeg ferdig og babyen ble lagt på brystet.
  22. Hvor mange personer som var involvert i min første fødsel sammenlignet med den andre. (Barneleger, sykepleiere og leger.)
  23. At det var sykt vondt å få sjekket åpningen, jeg var ikke forbedt på det.
  24. Hvor fort jeg ikke brydde meg om at det stod 8 personer å så på tissen min.
  25. Hvor vanvittig det var å få babyen på brystet, og hun ålte seg oppover. 
  26. Hvor rart det var å kjenne på den tomme magen etterpå.
  27. At jeg skulle miste så mye blod når morkaken skulle ut, og hele det arsenalet av helsepersonell som strømmet inn døren i det jordmora ringte på hjelp.
  28. Hvor god kontroll jeg hadde, helt til pressriene kom og jeg mistet all tro på meg selv.
  29. Følelsen av fostervann som renner ut når man minst venter det. Smaken av salami når det hele er over. 
  30. Å få beskjed om å holde igjen, når man hadde pressrier var det værste. Å vente på epiduralen i tre timer, som aldri rakk å komme fordi anestesilegen var opptatt. Alle de rare lydene som kommer fra munnen din under pressingen, uten at du vil det og naturinstinket som slår inn på slutten, det er helt rått! 
  31. Hvor god kontroll jormor hadde, til tross for at hun løp inn og ut av rommet og hvor lite jeg brydde meg om «kroppsvæsker» på babyen når jeg fikk henne på brystet.
  32. At eg var sikker på at NO, no dør eg, rett før pressriena starta.
  33. Jeg var ikke forberedt på at riene skulle gjøre så vondt og jeg hadde ikke forberedt meg i forkant. På nummer to hadde jeg forberedt meg bedre, lært pusteteknikk osv.
  34. Etter fødsel med nr 2 hadde jeg så mye etterrier at jeg var sikker på at det var en baby til som skulle ut!
  35. Den følelsen av å kunne klare alt i hele verden etter fødselen!!! Wonderwoman!  Og så klart det helt magiske førstemøte med barnet! Ingenting slår det!!
  36. Hvor rørt jeg ble da storesøster kom inn døren på sykehuset for å se babyen Jeg gråt som en tulling.
  37. «Vil ikke føde, vil hjem og sove»-fase, «når kommende pappa finner ut hvor hardt mora egentlig klarer klemme sammen hånden sin»! (Fra pappa).
  38. Hvor mye jeg ønsket epiduralen, jeg som i utgangspunktet ikke ville ha epidural fordi jeg var livredd epidural før fødsel.
  39. Hvor fort og enkelt det gikk når de klipte der nede og sydde, som var min største frykt under hele graviditeten. 🤣
  40. Hvor ekstremt fint det var å få babyen på brystet etter 40 timer med rier og smerter. Alt ble i det øyeblikket glemt! 
40 erfaringer om å føde.
Alt smerte er glemt når du får babyen på brystet. Da er det ingenting annet som betyr noe i hele verden!

Her kan du lese mer om våre fødselserfaringer.

FØlg oss på facebook
#
hits