Mammalivet med èn hånd.

Mammmalivet gir deg èn hånd for lite

09.02.2018

Mammalivet forandrer alt. Når man er vant til å ha to fungerende hender, så føler man seg litt handicapet å måtte utføre matlaging, spising og husarbeid med èn hånd.

Hvorfor bare en hånd, tenker vel du? Jo fordi den andre hånda er opptatt med å holde en baby på fem uker!

Kun mamma som duger..

Denne lille babyen nekter å ligge i vogga si, i vogna eller i senga. Det er kun mammas arm som duger og mammas halsgrop er favoritthvilestedet! I mange uker nå, som til tider føles som måneder har jeg båret, bysset, vugget og ikke minst gått mange mil. Rundt og rundt i stua om dagen og rundt og rundt på soverommene om natta. Jeg har sett nordlyset fare over himmelen i sene nattetimer imens en urolig og gråtende baby bysses i armene mine.

Mammalivet med èn hånd og kolikk

Kolikk er et ord som alle har hørt om og alle mødre grøsser over. Gråt som ikke kan stagges, magesmerter som får babyen til å vri seg, og illskrikingen som gnager istykker trommehinnene. Følelsen av panikk har tidvis grepet meg. Jeg får bare lyst til å rømme huset, samtidig som morsinstinket får meg til å trykke babyen hardere inntil meg. Jeg gjør alt for å stoppe gråten.

Mammalivet med èn hånd og matlaging

Jeg går opp og ned trappene, vugger, går med svikt i knærne, holder babyen på alle finurlige måter for å prøve å lure ut en rap. Etter timer med gråt, så har man bare lyst å sette babyen ut på verandaen. Joda, tanken er der. Såklart gjør jeg ikke det, men panikken får meg til å tenke slike tanker. Så kommer den dårlige samvittigheten inn, som sier: «hvordan kan du tenke på noe sånt? Åssen mor er du som kan lage slike tanker?»

Åssen mor er du som kan lage slike tanker?

Toåringen

Innimellom alt dette, så har jeg en toåring som skal taes vare på. Jeg er helt forundret over hvor godt hun har taklet dette! Når hun kommer hjem fra barnehagen, så leker hun, henter klut hvis lillesøster gulper utover gulvet, hjelper til å lage litt middag og er i det hele tatt utrolig! Det er såklart trass innimellom, det er jo helt vanlig. Ellers så hadde jeg blitt bekymret 🙂

Toåringen som hjelper til

Med en mann som jobber turnus, så blir det endel alenetid med de to små. Hvorfor er ikke vi mammaer laget med flere hender så vi kan takle mammalivet bedre? Vi burde iallefall hatt åtte, slik at vi kunne gjøre alt vi skulle og enda få litt tid til å slappe av! Evolusjonen har gjort at dyr som trenger det har endret seg, ofte til sin fordel. Kanskje det er slik at om 1000 år, så har alle mammaer åtte hender? Det hadde vært noe!

20171206_094656(0)

En helt vanlig hverdag hos oss

Hente i barnehagen, med et hylende spebarn i bilstolen sin. Vi lager middag, det byr på utfordringer. Skjære grønnsaker med en hånd? Gulrøttene får et kunstnerisk preg over seg med sine ulike fasonger, og broccolien mister alle sine buketter i et hogg.
Steke kylling og røre i gryta går helt fint. Man må bare passe seg for stekesprut og skvetting. Litt ukontrollerte bevegelser gjør at veggen får en fin gul fargeskala.

Så kommer man til middagsspisingen..

Å skulle kutte opp kjøtt med gaffel krever litt finesse. Gaffelen gled fint gjennom kyllingen. Men plutselig bestemmer  kyllingen seg for å sprette ut på duken så sausen skvetter til alle kanter! Toåringen ser på meg med store øyne. Vi har hatt mange samtaler om ikke å grise med maten. «Det var et uhell» sier jeg og sveiver inn kyllingen. Uhell får man lov å ha!

Så var det å få spist den risen da! Å balansere ris på gaffel frem til munnen, når munnen er en halvmeter fra bordet er et mesterstykke. Et mestersykke jeg ikke har lært meg enda. Det regner ris på meg, gulvet, og babyteppet fikk også en rikelig porsjon. Det blir et langt måltid og når det er over, så er det like mye mat under min stol som under toåringens stol.

Leggetid

Etter en rolig økt med barnetvtitting imens jeg går noen runder med babyen i stua, så er det leggetid for storesøster. Det å slepe en sprellende toåring inn på badet med den ene hånden og en skrikende baby i andre hånden byr på utfordringer. Svetten renner på ryggen og jeg bare ber om at kvelden skal gå fort.
«Vil ikkje! Uææææ» hylene får det til å høres ut som om man torturerer en grisunge. «puss, puss, så får du en suss , prøver å treffe en eneste tann, med børste og vann, mens du vrir deg som en besatt mann….

Bleia kommer på rett vei tilslutt og pysjen er litt feil kneppet. Men den er iallefall på! Der er kosestunden på badet over og opp trappa bærer det, med en trøtt jente sittende på ryggen og en utålmodig baby på armen.

Nattasang med puppen fremme, det blir stille i armene mine og freden senker seg i sprinkelsenga. To par små trøtte øyne lukker seg fredelig og stillheten runger i ørene mine, bare tidvis brutt av suttelydene fra lillefrøkna. Jeg ser ned på de to skattene jeg har så kjær og tenker at det er utrolig hvor stor kjærligheten føles til dem, og særlig når de sover!

 

mammalivet mitt med en hånd

FØlg oss på facebook
#
hits