Julefeiring

Julefeiring mellom to kulturer

26.12.2016
JUL

Lillegutt er en liten søreuropeisk playboy in the making, og hans italienske halvside trakk det lengste strået denne første julen. En jul som ble alt annet enn forventet.

Ettersom vi nettopp har flyttet til ny leilighet, så har julelista ligget særdeles nær bakkenivå hjemme i år. Det eneste som kan avsløre at vi antagelig er i desember, er tre nisser jeg har satt frem på peishylla. Utover det står det fremdeles noen flytteesker rundt forbi, og flere ting mangler plass.

Jeg kan dermed heller ikke skryte av at Elle Decor har ringt for å ta bilde av min perfekte boligdrøm. Med en stadig mer aktiv baby og en hund, og jobb, ja – da rekker man akkurat det man rekker.

En avslappende jul

Alt det er helt ok. Tar ikke en schilling for at det ikke er på plass.

Vi skulle jo til Italia og feire med storfamilien uansett. Jeg har vært sammen familien til babypappaen i juleferien tidligere, og hadde sett for meg at denne julen skulle bli noe av det samme jeg før har opplevd, bare med baby på laget.

Jeg så for meg at i Italia ville bestemoren ”la nonna” og tante ta seg av spirrevipp det meste av tiden, slik at jeg skulle få litt fri, og julekvelden skulle vi alle samles rundt et stort og velfylt bord i stuen, med et bobleblåsende midtpunkt i enden (han har begynt med det lillemann, blåser og lager morolyder med munnen).

Når middagen var fortært skulle vi samle oss rundt spirrevipp og hjelpe ham og åpne pakkene. Så skulle han legge seg etter et deilig julebad, og sovne lykkelig og elsket mens vi voksne kunne meske oss med dessert, kaker og gaver til oss selv.

Festen tar vi i morgen

Det ble ikke slik vet du. Svært langt i fra. Når jeg skriver dette ER det julaften. Jeg sitter uten andre voksne fordi resten av slekta er på julefest hos noen venner. Jeg var selvsagt ønsket der, det sto ikke på det, men julefesten begynte klokken 21:00. Det var heller ingen mulighet for babyen og sove i annet enn en dobbeltseng uten grind.

Jeg valgte dermed å bli hjemme. Mini som er vant med litt norskere leggetider, kl 19:00, ville mest sannsynlig blitt et slitsomt og støyende juletillegg for alle. Det å la ham sove alene i en voksenseng hørtes mest ut som at jeg ville blitt hu-som-sto-i- døra-hele-kvelden type kveld, og det var jeg heller ikke keen på. Ergo, ingen fest på meg i dag, men 1. juledag skal de visst feire med storfamilien hos seg selv.

Julefrokost

Selve juledagen har også fortont seg ganske annerledes enn de fleste norske er vant med. Vi sto opp tidlig for å dra på julefrokost med min kjæres venner i Torino sentrum. Foreldrene hans bor en halvtimes kjøring utenfor, og for å matche minis sovemønster sørget vi for å være ute av døra før han  tok sin første morgenblund.

Det funka som en kule. Han sov som planlagt i bilen, var blid og i form og sjarmerte alle under frokosten. Frokosten var  forøvrig veldig søreuropeisk. Cappuccino og brioche. Ingen ga gaver eller kort, bare klemmer og buon natale-hilsener. God jul.

Da alle var vel forlikte og hadde tømt i seg siste kaffeslurk dro vi, og gullegull sovnet på klokka da han pleier på formiddagen. Han sov ekstra godt, så pappaen hans og jeg vandret rundt i solfylte gater og skeiet ut med sjukt god foccacia- og pastalunsj.

Katolsk prakt

Litt senere på dagen møtte vi onkelen til Elliot, og sammen fikk vi virkelig høytidsstemning der vi gikk innom flere av Torinos flotteste kirker. De bød på gull og ornamenter, engler og djevler, Madonnaer, helgener og historier om mirakler. Fantastiske julekrybber og til og med Jesus Kristus hellige klede. Det var rent så jeg ble katolikk.

Veldig imponerende og jeg kjenner i tillegg hvor viktig jeg synes tradisjoner har blitt. Tro eller ei, det er noe samlende med felles høytider. Å vandre slik i byen fra kirke til kirke kun for å titte, men ikke delta på gudstjeneste, er imidlertid også særdeles langt fra slik jeg pleier å tilbringe julen i Norge. Vi var ute hele dagen, fra 08:30 til rett før 19:00. Det er lenge det.

Julefeiring

Ingen pakker under treet i år

Vi kom hjem, og lille kjekkeprutt begynte å bli litt grinete og gne seg i øynene. Kveldsmat var han ikke interessert i, så vi kjørte i gang med leggeprosess i stedet. Før han la seg fikk han være med på å åpne pakkene sine. Det ble ikke under et tre, og ikke i finstasen, men i pysjamas. På sengen.

Jeg selv ser frem til Italiensk julemat og selskap i morgen, og norske tradisjoner neste år. Føler jeg meg alene her jeg sitter? Nei, jeg gjør ikke det. Og jeg er jo ikke alene, men sammen verdens tøffeste og beste gave. Han varer året rundt.

FØlg oss på facebook
#
hits