Untitled design (17)

Sykdom står ikke i veien for lek her i gården

Nå som poden har blitt 8 måneder så er det ikke lenger mye tid til stillesitting og kos. Her er det makk i armer og ben og alt skal utforskes i alle kroker og kriker. Knapper skal trykkes på. Hybelkaniner skal smakes på, og pyntegjenstander skal raseres ned, dras i og kastes rundt seg.

Med andre ord er det en aktiv liten gutt jeg har i hus. Mammahjertet savner virkelig de herlige kosestundene vi hadde sammen i timevis når den lille krabaten bare var noen måneder gammel. Riktignok er det gøy å se utviklingen til lillegutt, ikke minst er det mye mer spennende å ha et barn som gjør annet enn bare å sove, spise og bæsje. Dog hadde det ikke vært noe i veien for bare en halvtime kos om dagen i alle fall.

Når vi var litt syke…

I min frustrasjon og klage over at Benjamin ikke lenger har tid til å kose slik vi gjorde før, har mammaen min fortalt meg at det var så deilig når vi barna var syke hjemme for da var vi så kosete og klengete. «Så da kan du jo i det minste glede meg til han blir syk» sier hun lattermildt mens jeg litt ondskapsfullt tenker at det kanskje ikke bare er negativt med sykdom i hus likevel. Så desperat er jeg altså etter litt babykos at jeg ønsker mitt eget barn sykt. Misforstå meg rett, jeg ønsker selvsagt ikke at han skal bli alvorlig syk, men vanlig sykdom på denne årstiden. Litt forkjølelse og feber er stort sett noe man sjeldent klarer å unngå så da får man gjøre det beste ut av det i det minste.

Untitled design (18)
Hva gjør man vel ikke får disse stundene? Ikke hverdagskost lenger.

Sykdommen kom, men kosen uteble

Jeg så derfor for meg lange kosestunder nå som poden har blitt syk. Han har siden høstferien vært småforkjølet, men nå i jula eskalerte det skikkelig og halsen hans har virkelig snøret seg til. Jeg ble selvsagt veldig bekymret og kontaktet lege som deretter tok en sjekk på han. Heldigvis var det ingen infeksjoner, eller alvorlig sykdom, kun en kraftig forkjølelse. Konklusjonen ble derfor at vi bare måtte holde et ekstra øye med han med tanke på matlyst og feber. Så lenge allmenntilstanden var fin så var det ikke så mye å tenke over.

Stakkars gutten er pottetett i både nese og hals. Det skjærer selvsagt i mammahjertet å se at han ikke er helt i form, men det er viktig å se det positive i det negative ikke sant? Og hva er ikke mer positivt en kosestund med babyen sin, noe jeg selvsagt tenkte at ble en selvfølge nå som han var pjusk. Vel, så feil kan man ta. Det ble ikke noe mer kos her i gården selv om sykefanden har inntatt hjemmet vårt. I stedet har han klart å smitte oss her hjemme! Så nå går vi to voksne på skift og gjør det vi kan for å roe lillemann fordi vi selv er aaalt for slitne til lek og herjing. Kosing er det ikke mye tid til i alle fall.

Større kropp, større sykdom?

Samboeren og jeg har lyst til å grave oss ned i et sort hull å gå i hi! I motsetning til oss så er den lille krabaten vår mer aktiv enn aldri før. I tillegg til at dette selvsagt er kjempeslitsomt så er det også et nederlag i seg selv at en liten kropp kan være så tapper, mens to voksne kropper nærmest kapitulerer så fort nesen begynner å renne og halsen snører seg litt. Vi har visst blitt noen reale pingler på våre eldre dager. Her er det manneinfluensa med stor M på gang hos alle mann. Og den av oss som takler det best er vår lille baby på 8 måneder!

Så mens mamma og pappa ligger i hver sin ende av sofaen og tar stein, saks og papir om hvem sin tur det er til å ta ansvar for bleieskift og lek, så krabber altså han rundt her blid som ei sol. Han har ikke noe videre ønsker om å ligge mellom mamma og pappa å kose og være syk, slik som normale mennesker er syke.

Note to self: Slik går det når man ønsker sitt eget barn sykt. Karma kalles vel det. Men for all del, det er jo fint å ha en opplagt gutt til tross for sykdom! Mammahjertet kunne bare ønske han hadde litt tid til kos også og ikke bare lek…

Les også Mini-medisinskap på tur

FØlg oss på facebook
#
hits