krybbedød

Krybbedød, når tragedien rammer deg

Den 21. mars 2016 begynte vi dagen som vanlig, men det skulle vise seg at det ble en helt annen dag enn vi noen gang hadde forestilt oss.

Vi gjorde eldstemann klar for barnehagen da jeg plutselig kom på at bilstolen til Elias måtte være med. Jeg gikk for å hente den, og jeg kikket samtidig opp i sengen til Elias for å se om han sov eller om han var klar for mat, og det var da jeg så at noe var alvorlig galt. Han var ikke som han pleide, han lå helt stille med sutten i munnen og øynene litt åpne. Den lille babyen min var jo hvit/grå i huden og jeg så med en gang at noe ikke stemte. Det var noe alvorlig galt med sønnen min.

Verste marerittet, ble til virkelighet

Jeg ropte på samboeren min, som kom inn og så det samme som jeg gjorde. Han fikk tatt han opp av sengen og lagt ham ned på gulvet og begynte gjennoppliving, mens jeg ringte til ambulansen og passet på at eldstemann ikke fikk med seg dramatikken. Men det gjorde han selvfølgelig, han hørte pappaen sin skrike alt han kunne. Det var et ufattelig sårt skrik.

katrineelias
Min lille engel

Minutter føltes ut som timer

Det tok evigheter før noen kom inn døren. Det føltes hvertfall sånn. Jeg tror ikke de brukte mer enn syv, åtte minutter, men det var mine verste minutter. Jeg fikk tak i venninnen min som bor rett over veien og jeg husker jeg sa i telefonen;

-Elias er død !

Hun kom springene på sokkene og med babyen sin på armen. Hun fikk tatt med seg storebror bort til dem før både ambulansefolkene og brannvesenet kom. Luftambulansen kom også. De tok han oppå stuebordet og startet med å få hjertet i gang. Uten hell.

Den evige turen

Vi reiste i ambulansen, mens Elias reiste med luftambulansen. Det var en evighet til det sykehuset. På veien kom det opp uendelig mange tanker og følelser. Verden stod samtidig stille og jeg ante ikke hva jeg kunne forvente meg.

Jeg hadde et håp om at babyen min skulle komme tilbake, og jeg ba til Gud om at det skulle skje. Vi ble tatt i mot på akuttmottaket og det var da virkeligheten slo oss midt i ansiktet.

received_1706741606212487 (003)
De små øyeblikkene jeg vil minnes for alltid

Elias var DØD

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor måtte dette skje oss?

Vi fikk komme inn til han og sitte med han helt til de skulle gjøre noen undersøkelser. Deretter kom vi inn på et pårørende-rom hvor Elias etter kort tid kom tilbake til oss. Det verste med alt var nok å ringe til foreldrene våre. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme og jeg kommer aldri til å glemme skrikene og den stillheten. De aller nærmeste kom ned til oss på sykehuset og var sammen med oss. Liam André ble også med og han fikk lov til å se lillebroren sin igjen. Litt annerledes, men så perfekt.

Hjemturen

Etter noen timer måtte vi sende lille Elias til Oslo for obduksjon og vi tok turen hjemover. Det var en helt forferdelig vanskelig tur. Skulle vi bare forlate Elias? Han skulle jo være med oss hjem. Hvorfor fikk han ikke lov til det? Det ble uendelig mange tårer på den hjemturen. Nå skulle liksom livene våres gå videre.

IMG_0063 (002)
Han er alltid med meg
FØlg oss på facebook


#
hits