Foreldre og foreldrerollen

«Det er helt forferdelig å ha barn»

Dette inntrykket satt jeg igjen med etter å ha hørt utallige negative beskrivelser om foreldrerollen og det å bli foreldre. For ikke å snakke om alle disse artiklene og forumene hvor det skrives om foreldretilværelsen.

Foreldre:

  •  Du kan bare glemme å ha sex.
  • Det å bli foreldre går utover forholdet.
  • Du kommer aldri til å få en god natts søvn igjen.
  • Du kan likegreit si opp naboelementet på ukebladene dine, for du vil aldri få tid  til å lese dem.
  • Du vil ikke kunne gå på do, eller dusje alene på mange år fremover.
  • Å få dusje alene er rene spa behandlingen etter du har fått barn.
  • Det å være sosial, hva er det?
  • Bare vent, du har MYE å glede deg til (sies det med sarkastisk tonefall og himlende øyne!)

Foreldre og foreldrerollen

And the list goes on…

Som vordene mamma så kan du jo tro at det var utrolig gøy å høre om alt det negative ved å få barn hele tiden.

 

Foreldre og foreldrerollen

Rot, lek og herjing dagen lang…Slitsomt blir det selvsagt, men jeg ønsker å fokusere mer på sjarmen ved det hele, enn hvor slitsomt det er!

Blir provosert

Jeg ble i grunn litt provosert. For når jeg gikk der som en hormonbombe og ventet med en skrekkblandet fryd på at prinsen skulle komme til verden, så var det ikke særlig hyggelig å bli bombardert av dommedagsprofetier. Jeg forstår ikke denne trangen til å svartmale foreldrerollen så til de grader, og i alle fall ikke overfor vordende foreldre. Du sier da ikke til noen som skal inn å operere for første gang at sjansen for å overleve er små. At smertene er uutholdelig og at operasjonen mest sannsynlig blir mislykket og vil ende opp i katastrofe. Så hvorfor skal det på død og liv ramses opp i det uendelig hvor tungt det er å være småbarnsforeldre?

Altså, jeg er jo ikke dum. Jeg forstår jo at livet blir snudd på hode. Jeg forstår at livet slik jeg kjenner det, vil bli annerledes. Jeg forstår også at det ikke bare er å danse seg gjennom småbarnsperioden på en rad av rosenrøde roseblader. De fleste forstår dette. Likevel så er det ikke det fokuset man ønsker, eller burde, ha når man går gravid.

I en tåkelagt hormonboble, hvor jeg allerede hadde mistet troen på at det skulle gå bra. Mistet troen på at jeg skulle bli en god mamma. Hvor jeg attpåtil tvilte på om jeg hadde fattet en riktig beslutning når jeg bestemte meg for at jeg var klar for å bli mamma, så hjalp det ikke akkurat å få slengt disse «dommedagsprofetiene» om foreldreskap etter seg. Det var i grunn ganske provoserende, og jeg kjenner på denne provokasjonen fortsatt når jeg ser eller hører at folk svartmaler foreldrerollen til vordende og nybakte foreldre.

Det er verdt det

At man er sliten og ønsker å klage, har jeg full forståelse for. Likevel så finner jeg det litt rart at folk mener det er greit å gjøre dette samtidig som man gratulerer med baby i magen. Jeg syns også det er merkelig å si til vordende foreldre at alt kommer til å være et eneste stort kaos.

Selvsagt avsluttes hver negativ beskrivelse med: Men det er jo verdt det, man blir jo glad i disse små podene. Jeg kan for øvrig ikke si at jeg blir noe videre overbevist etter å ha sittet gjennom en halvtimes klagestorm om hvor tungt og hardt alt er. Ikke er det særlig hyggelig heller og det går utover den gleden og forventningene man har når man går og venter på at barnet skal komme.

Av alle jeg har møtt, som gratulerte meg med baby i magen, så er det to stykk som har sagt: Du har mye å glede deg til, det er helt fantastisk. Uten noen negativer undertoner, eller bisetninger om hvor hardt det er. To stykk! Det er så mye koseligere å få gratulasjoner fra disse menneskene, fremfor alle som hele tiden skal svartmale alt.

Viktig å tenke positivt

Som sagt så forstår nok de aller fleste at det å sette et barn til verden er en stor oppgave. En oppgave som krever mye fra deg og som selvsagt vil snu om på den egosentrerte tilværelsen man er vant til. Likevel så tror jeg at holdningen man har på forhånd til denne oppgaven kan spille inn på hvordan du faktisk opplever det å ha barn. Det er viktig å fokusere på de positive tingene.

Jeg forsøkte etter beste evne å tenke at det overhode ikke kom til å bli slik alle formante at det skulle bli. Jeg ville rett og slett ikke tillate at livet mitt skulle bli slik. I bunn og grunn var jeg dermed ikke bekymret for at livet og verden slik jeg kjente den skulle ta helt slutt etter at barnet var klekket. Jeg klarte ikke helt å tro på at småbarnstilværelsen skulle føre til en tilværelse uten søvn, god hygiene og sex. Likevel så er det slik at når man er i hormonell ubalanse, så kjente jeg at det trykket ekstra hardt på temperamentet mitt når alle fikk det for seg at det var greit å krisemaksimere det å være småbarnsforeldre, fremfor å ønske oss lykke til. Jeg mister rett og slett motet, og ble oppriktig lei meg.

Om dine opplevelser er at det å være mamma og pappa er et stor kaos fra ende til annen, så er det ikke dermed sagt at det vil bli slik for alle andre. Uansett så er det ikke slik at man ønsker å høre om det når man er gravid. Mye handler om prioriteringer, hvordan man tenker og hvordan man ønsker å ha det. Det man ikke har kontroll over, må man uansett bare takle. Ikke minst så er det viktig å be om hjelp hvis man trenger avlastning.

 

Foreldre og foreldrerollen
Det er disse øyeblikkene som gjør det hele verdt det og det er disse øyeblikkene vi burde snakke mer om<3

foreldre og foreldrerollen

Det er ingen dans på roser

Nå er jeg et og et halvt år inne i mammarollen. Og selvsagt er det ingen dans på roser. Jeg blir sliten. Jeg blir lei og jeg kjenner at tålmodigheten settes på prøve. Likevel så har jeg aldri tenkt at det er i nærheten av hva folk forberedte meg på. Det kunne heller aldri falt meg inn å fortelle en vordende mor:

«Bare vent….Livet ditt kommer til å ta slutt slik du kjenner det. Du vil aldri få tid til noe annet enn å være mamma, igjen!»

For det er faktisk en løgn. Du har tid til mye. Livet endrer seg ja, men det tar ikke slutt. Du kan fortsatt være både deg selv, og mamma. Det er der mange gjør feil tror jeg. De lar mammarollen bli hele identiteten sin, og da er det klart at det å være mamma er tungt.

Jeg er overbevist om at det finnes en balanse mellom alt det negative fokuset og realiteten. Men det er ikke alltid like lett å holde på denne overbevisningen når enhver gratulasjon over noe som i utgangspunktet skal være hyggelig og positivt, blir snudd til noe negativt og forferdelig.

Så tenk deg litt om når du skal gratulere spente førstegangsmødre med baby i magen. Fokuser på det positive, alt det andre, det får man tidsnok erfare. Man trenger ikke å få servert i detalj hvor slitsomt alt er, når man skal få en hyggelig gratulasjon om det største og mest fantastiske som du opplever i livet – nemlig å få barn.

Jeg ble ikke den kule mammaen jeg ønsket

FØlg oss på facebook
#
hits