Bestefar

Bestefar, vår store helt!

«MAMMA!! Se hva jeg har gjort!»

Sønnen min på snart fire år er i ekstase, han drar meg ivrig inn i den nye garasjen vår. Han og bestefaren har snekret og bygget hele dagen, og han er stolt som en hane. Pappaen min er snekker, slik som faren hans før han. De startet faktisk eget firma, som pappa nå driver. Han er og blir min store helt, en helt fantastisk fyr! Sønnen min forguder han og alt han gjør, spesielt når det er snakk om store verktøy. Her snakker vi spikerpistol og stikksag, alt som bråker og durer. I øynene til sønnen min er det faktisk ingenting som er så kult som dette.

Innflyttingen gikk ikke som planlagt

Da samboeren min måtte hoppe ned halve trappen for å sikre datteren vår på nesten ett år, som ut av det blå bestemte seg for å klatre opp trappen for første gang, kunne det jo bare ende på én måte. Nemlig at samboeren min brakk beinet. Altså, misforstå meg rett, jeg er overlykkelig for at han risikerer liv og lemmer for å passe på at datteren vår er trygg. Men det var da vel ikke nødvendig å teste sveve-evnen sin vell?

Så slik endte det; han i gips, og jeg i fullstendig panikk. Vi hadde snekret sammen en flytteplan som var perfekt som nå kom til å gå i dass. Han skulle selv kjøre lastebilen hvor vi skulle frakte alle tingene våre i, og alt skulle vært gjort på null komma niks. Vet ikke helt om du har testet det, men å kjøre lastebil med gips fra tuppen av tåa til kneet er visst ganske så umulig. Så nå sto vi der, en mann i minus og ganske så hjelpeløse. Heldigvis så troppet familie og venner opp, både med kjøring og med bæring.

Bestemor og bestefar

Pappa og mamma var selvfølgelig noen av de som stilte opp, ikke bare på selve flyttedagen, men dagene før og dagene etterpå også. Og for å være helt ærlig, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Kan hende at jeg er litt inhabil i denne saken da de faktisk er foreldrene mine, men jeg er ganske så sikker på at disse to tar kronen som beste foreldre (og besteforeldre)!

Uansett tid på døgnet, uansett hva situasjonen er, så vet jeg at både pappa og mamma slipper hva de har i hendene og kommer hit for å hjelpe. Jeg er overlykkelig for at jeg bare bor 15 minutter unna dem, jeg vet at de alltid er i nærheten.

Bestefar er helten

Det er noe magisk som skjer når verktøyene kommer frem, det lyser i øynene til sønnen min. Pappa er det roligste vesenet på jord, og lar gjerne fireåringen min «styre» stikksagen når de lager til gulvplatene til garasjen min. Jeg SER at sønnen min vokser minst to centimeter av hele situasjonen, han mestrer en helt ny og skummel oppgave med glans.

I trygge rammer får han prøve både det ene og det andre verktøyet, og han er så stolt! Så stolt at han nesten sprekker! Og jeg? JEG er stolt jeg, JEG bobler over! Både av pappaen min og av sønnen min. Det finnes ikke noe finere enn akkurat dette her, disse to karene som står å jobber.

Mamma er så rolig, og med den mykeste stemmen bærer hun den trøtte prinsessa mi over gulvet og nynner på «Fola fola Blakken» for sikkert hundrede gang. Datteren min ligger helt inntil henne, og fikler med smykket som mamma har på seg. Jeg står småpanisk og skal pakke ut boks nummer ni tusen i det nye kjøkkenet mitt, mens datteren min og sønnen min er i de tryggeste hender. Det er da jeg innser hvor utrolig heldig jeg er som har så fantastiske foreldre, som barna mine elsker. Jeg ser på disse to damene som går frem og tilbake på gulvet, og det er like før jeg tuter.

IMG_3790

Hva skulle jeg gjort uten foreldrene mine? Det aner jeg faktisk ikke. Jeg vet bare at jeg er utrolig heldig som har dem!

FØlg oss på facebook
#
hits