daapmareritt

Barnedåp som ble rene dåpsmarerittet

30.01.2018

Jeg skrur tilbake tiden til juni 2015 og tiden for vår første barnedåp, da min første datter skulle døpes. Det nærmer seg nemlig tid for barnedåp nummer to her i hus, og da kan jeg ikke for å mimre litt om denne dagen for snart tre år siden. 

Planlegge, planlegge, planlegge

Jeg er uten tvil en dame som liker å planlegge, og for første gang skulle jeg planlegge barnedåp. Vi har stor familie og vennekrets, og det ble sendt ut over 70 invitasjoner. «Heldigvis» svarte ikke flere enn et par og 50 stk ja, så da var det et litt mindre selskap å holde styr på. De første månedene av permisjonen ble brukt til nøye planlegging av det meste. Butikkene ble saumfart etter bordkort, servietter og pynt, og internett etter inspirasjon. Bordkort ble laget med dymo-tape og godvilje, og ble senere finurlig plassert ut på stuegulvet hjemme, for en god bordplassering – det var viktig!

Dåpskjolen har gått i arv fra besteforeldre, så den var i boks. Kaken var fikset, kirken booket og alt var i grunnen klart. Bortsett fra maten da.

Hjemmelaget kake til barnedåp
Hjemmelaget kake, var ikke stress i det heeeeele tatt..

Kake til barnedåp

Barnedåp

Dagen før dagen

Spare der man spare kan, tenkte vi. Og endte opp med å lage tapas til 50 stykker kvelden før dåpen! Gjør ikke det igjen, si. Etter matlaging som hadde tatt hele dagen, samlet vi en gjeng i festlokalet for pynting og fiksing. Plutselig var ikke bordplasseringen så logisk lenger, så her ble det litt stress. Ikke hadde jeg kjøpt nok blomster heller, og løp med melkespreng over til nærmeste blomsterbutikk for å kjøpe et par buketter med roser før de stengte. Puh, krise avverget!

«Nå må du roe deg ned!»

Dagen for dåpen var endelig her, og vi stod tidlig opp og gjorde oss klare. Jeg hadde letet som en gal etter en kjole som var ammevennlig og pen, men valget falt på en kjole som kun var pen. Det skulle jeg få angre på. Vi kjørte bil opp til Johanneskirken i Bergen (for de som er kjent, den STORE røde kirken på toppen av byen), og lillemor sovnet selvfølgelig i bilen. Typisk.

Inn på dåpssakristiet, på med dåpskjole på en sovende baby, ta ett bilde (som faktisk er det eneste vi har av henne i kjolen), og så var det dags. Det var tre andre som skulle døpes, og i det kirkeklokkene begynte å ringe, våknet lillemor. «Flott», tenkte jeg. Da rekker jeg kanskje å amme litt før det er vår tur. Ut i gangen, av med den fantastisk dårlige løsningen av en ammekjole, og ut med puppen. Svetter renner, kirken er stappfull, baby skriker og vil ikke ta pupp. Dårlig stemning.

Da det «endelig» var vår tur, hadde baby skreket i over en halvtime, og både jeg og hun var luta lei. Døpt ble hun, og svett var vi. Og bare for å gjøre vondt verre, så sluttet hun å skrike i det sekundet min søster tok henne fra meg. «Nå må du roe deg ned, hun skriker fordi du er så stresset».

Barnedåp mor og barn.
Valgte faktisk å se vekk fra kamera her!

Og jamen hadde hun ikke rett. Resten av dagen ble feiret med senkede skuldre.
Og det faktum at jeg hadde kjøpt fersk oppkuttet ørret og ikke røkelaks, det klarte jeg heldigvis å le av. 

Enkel planlegging av dåp og andre festlige anledninger.

Ikke gjør i dag det du kan utsette til i morgen.

Slik lager du dåpsinvitasjoner, bordkort og takkekort på MAC.

FØlg oss på facebook
#
hits