Jeg er et barn som ble skadet av voksne som drakk alkohol

Jeg er et barn som ble skadet av voksne som drakk alkohol

Hver jul kommer tematikken opp. Barn og alkohol i julen. Jeg opplevde ting i min barndom som ingen barn skal måtte oppleve. Fyll! Det som forundrer meg er at man hele tiden må repetere dette temaet, hvorfor skjønner ikke voksne at dette er et problem for barn?

En far som drakk

Mamma og pappa ble skilt da jeg var 2 år. Det var mye krangling, og pappa ringte ofte, kom på døra og lagde kvalm når han var full. Pappa festa mye og skapte en frykt i meg som jeg ennå har, i en alder av 38 år. En frykt når han var full, frykt for at jeg måtte tilbringe tid med han og hans venner når de drakk. Feste kaller vi det så fint, ta et glass i godt lag, det høres bedre ut. Jeg husker godt at jeg skulle overnatte og hørte de voksne i stuen. Jeg var redd. Jeg lå i mørket og var livredd. De kom også bort til meg, luktet og var fulle. De var blide og koselige mot meg, men jeg syntes det var veldig, veldig ekkelt. Jeg har en storebror, jeg vet at også han har blitt preget av vår barndom med alkohol.

Når jeg ser på dette nå som voksen, kan det sammenlignes med hvordan voksne tar seg en fest, noe vi ser på som harmløst. Tro meg, det oppleves veldig annerledes for et barn enn for oss.

alkohol og barn

En bestefar som drakk

Min bestefar var verdens fineste mann, men han hadde et problem. Han drakk. Han satt på kveldene og koste seg med en dram og to. Dette var helt vanlig. Likevel skapte det en sånn ekkel stemning. Om han ikke fikk drammen sin, ble han sur, og det gikk ut over alle oss andre. Det skjedde forsåvidt hvis han var full, også, hvis han ble irritert. Under høytider var det tid for å slå på stortromma. Da var det liksom greit med en fest, å drikke litt mer enn bare et par drammer. I julen var det høykonsum av øl og aquavit, whisky og cognac.

De voksne ble høylytte, blide og sprelske. For de voksne er dette betegnet som å være i godt humør. Jeg ble redd og synes det var veldig ubehagelig. Jeg var alltid redd når jeg skulle legge meg. Sikkert også fordi mine erfaringer med pappa og hans venner skapte arr i meg, som aldri har blitt borte. Jeg er fortsatt ofte redd når jeg skal sove, spesielt borte, men jeg vet ikke hva jeg er redd for.

Strømmen gikk i julen for 4 år siden, da var jeg 34 år. Storebror måtte passe på meg mens jeg sov for jeg turte ikke sove alene i mørket, så redd var jeg. Akkurat som da vi var små.

Hva har det gjort med meg?

Dessverre ligger det latent i meg, alkoholmisbruk. Når jeg drikker, drikker jeg mye, uten kontroll. Jeg vet ikke om det er fordi det er genetisk eller arv og miljø, det spiller ingen rolle, for det er der likevel. Drikker du mye, er dessverre sjansene for at barnet ditt vil gjøre det samme ganske store. Er det noe man ønsker for sitt barn? Vi kan velge å lære av det, være bevisste.

Familiearven går sin gang. Ubevisst har jeg funnet trygghet i, og følt tiltrekning til, menn som drikker mye. Hva er mye? Det har hver og enkelt veldig forskjellige formeninger om. Men det finnes gode statistikker på konsum, hva som faktisk kan kategorisere det fra hygge til misbruk. Det eneste jeg kan si er at relasjoner med alkohol og rus er destruktive, det utsletter deg og følelseslivet ditt, skader som er vanskelige å reparere, om det i det hele tatt er mulig.

Bryte mønsteret

Jeg har heldigvis hatt en mamma som aldri rører alkohol. Eller, hun kan drikke et glass vin, men det er veldig med måte. Hun har vært min klippe og gitt meg verktøy til å forstå hva dette er, hva alkoholisme er. Vi har nulltoleranse for å drikke alkohol i samvær med barn, så ekstremt at mange kanskje synes vi er fanatiske. Jeg drikker aldri rundt mitt barn, faktisk drikker jeg aldri lenger etter jeg fikk barn, for jeg vil ikke at hennes liv skal få konsekvenser fordi jeg tar meg en fest. Det er ikke noe galt i å ta seg en fest når barnet er hos besteforeldre eller omsorgspersoner de er trygge på, men de skal ikke måtte få oppleve sine foreldre fulle. Mitt barn skal ikke få oppleve meg full, det skaper utrygghet i vår relasjon. Det kan også skje ting, akutte ting, og vi må være der for våre barn hvis noe skulle skje.

Jeg har blitt veldig var

Når jeg opplever voksne som drikker, og det er barn tilstede, så er jeg veldig var. Jeg føler det de føler, jeg ser på barnet at det reagerer. Det gjør tydelig ikke den som drikker, og det er helt naturlig. Sansene forsvinner, de blir høylytte, gaper og ler, snøvler, får store endring i personlighet og blir mindre bevisste på hva som skjer rundt dem. Tenk hvordan barna faktisk opplever det? Tenk å være nyfødt, 2 år, 4 år, 8 år og måtte stå å se på oss voksne som «fester». Fortell meg gjerne hvorfor dette skulle være gøy for dem.

Drikke med måte

Alkohol er ikke svart og hvitt. Mange har et helt naturlig, sunt forhold til alkohol. Vi har forskjellig toleranse på hva kroppen vår tåler. Det er også viktig at barna får et sunt forhold til alkohol, for det er der ute, og de skal en gang ha sitt første møte med alkohol. Det er ingenting i veien for å kose seg med et glass, å drikke med måte. Men da må du vite grensene, hva som faktisk er å drikke med måte.

Mitt barn

Mitt barn har gitt meg en grunn til å ikke feste, en grunn til å hele tiden være der og være 100% tilstede. Hun har gitt meg den største gaven i livet. Den akter jeg å behandle med varsomhet og respekt, selv om hun er så liten at hun ikke har en stemme. Jeg må forstå på hennes vegne. Beskytte henne. Jeg må forstå henne! Jeg må gi henne det beste utgangspunktet for et godt liv, et liv uten uttrygghet og rus. Jeg må lære henne hva rus og alkohol er, slik at hun kan ta de riktige valgene. Jeg som forelder er hennes forbilde, hennes idol!

Kjære foreldre, ta hensyn til barna hele året! – ikke bare i julen! Sett krav til de rundt dere, for det er ditt barn og du bestemmer hvilke opplevelser barnet ditt skal ha med seg i livet. Alkohol rundt barn skader! Det er jeg et levende bevis på. En skade jeg har hatt med meg hele livet!

FØlg oss på facebook
#
hits