Storfamilie

Storfamilie på sommerferie

Koffertene står fremme, klare til å pakkes. Sommerklærne er nyvasket, nå gjenstår kunststykke; å ikke pakke for mye! Jeg har aldri vært særlig god på akkurat det, ettersom familien nå teller fem har det ikke blitt lettere med årene, men aller verst er det faktisk å pakke til meg selv. Tenk om jeg skulle få lyst til å gå i kjole istedenfor dagens tiltenkte antrekk – så jeg «safer» og pakker nesten dobbelt. Noe som selvfølgelig er høyst nødvendig når mannen spør om jeg virkelig trenger alt sammen.

Avreise for en storfamilie

Det er ikke så mange år siden vi stod på en flyplass med ett barn og beskuet en annen familie som hadde opptelling av barn og pass. I hånden hadde hun 6 pass, til to voksne og fire barn. Mannen min og jeg sa ingenting bare tittet på det salige kaoset som foregikk foran oss. Mellom oss stod vår førstefødte sønn. Lite visste vi at om noen år ville det være vi som ville stå i akkurat samme situasjon med tre barn.

Flyet går grytidlig så vi må stå opp midt på natten. Med det vet vi at vi har en lang dag i vente med trøtte barn og foreldre. Vi forbereder oss så godt vi kan. Eldstemann følger nøye med så vi sniker oss til å stille klokken som henger på stueveggen noen timer frem. Vi juger og sier at flyet ikke går før neste dag. Vi legger dem tidligere, slik at de slipper å ligge som overtente lys som skal prøve å sove med viten om at de skal stå opp midt på natten.

God morgen

Eller god natt. Det ble ikke mange timene med søvn på oss, da det ble vi som ble liggende som to overtente og litt nervøse foreldre i sengen. I hodet utspant det seg alle de scenariene vi ikke ønsker skal skje. Du vet … en trassig toåring som generelt ikke liker å skifte bleie, og som på flyet leverer tidenes bæsjebleie. Tanken på å skifte bæsjepleie på et flytoalett hvor ungen er alt for lang for det knøttlille stellebordet var siste tanken jeg hadde før søvnen tok meg. Nattmat er spist, matpakker, fulladet iPad, pass, lommebøker og litt for tunge kofferter er skvist inn i bilen. Storfamilien er klare for ferie!!

Kaos eller kontroll?

Eller kanskje noe midt imellom. Jeg skal ikke påberope meg noen av delene annet enn at det gikk bedre enn fryktet. Jeg ble selvfølgelig stoppet i sikkerhetskontrollen, hvor jeg ble «scannet» i en type glassbur til minsten store fortvilelse og storebrødrenes store fascinasjon. På taxfree brukte vi alt for mye penger, og bakeren rett utenfor gjorde matpakkene til en trist sammenligning i forhold til ferskt bakverk, nysmurte baguetter og ferskpresset juice. Alt dette før solen hadde stått opp.

flyplass
Men blide er vi!

Drit trøtte

Etter 4,5 timers flytur, en del sutring, en stk bæsjebleie på et alt for lite flytoalett, en stk brusboks sølt utover mini, og en «nød»knapp på flytoalettet utprøvd hvor halve personalet banker på døren senere lander vi i Spania.

Vi er drit trøtte alle sammen. Ingen sovnet, bortsett fra oss voksene som duppet av. (Det var da brusboks uhellet fant sted). I bilen sovner de alle tre. De får en time søvn, en såkalt powernap, de trenger ikke mer for å være full ladet. Det er verre for oss voksene.

Bade, bade, bade, kan vi badeeeeee?

Vannet er kun 40 meter unna. Jeg tipper det føles som tortur for barna å måtte vente på at vi har fått pakket ut og funnet frem badebuksene. Vi løper etter dem med solkremsprayen og håper noe treffer den vinterbleke huden før tærne møter vannkanten. Håper den rekker å trekke inn før resten av kroppen treffer vannskorpa. De gløder, hopper og danser, som om solen og saltvannet gir de umiddelbar fornyet energi. Endelig ferie, endelig familietid endelig badetid. I bakgrunnen står vi oppreist i vannkanten, for setter vi oss ned sovner vi.

Ingen planer

I år har vi ingen planer, annet enn å bade, spise og sove. Hendelsen som utspant seg for to år siden sitter fortsatt alt for friskt i minne. Da vi dro på shoppingtur. Innen kort tid hadde mellomste klart å gå baklengs opp rulletrappen, kjørt hælen på skoen inn i skinnleggen på en meget fin eldre frue. Såpass mye eldre at huden har blitt så silketynn at den er gjennomsiktig – alle blodårer syntes og i dette tilfellet flerret huden av. Det var mengder med blod. Jeg husker hun hadde på seg gullmokasiner til sikkert en verdi av 2000 kroner. Blodet farget de røde.

Mannen løp inn i nærmeste butikk og fikk tak i bandasje. Der stod vi i toppen av rulletrappen, mannen på knærne foran den eldre fine fruen og bandasjerte leggen. En vaskehjelp vasket dammen med blod, treåringen stod stiv som en pinne. 6-åringen lurte på om hun ville dø. Jeg jeg stod med barseltårer og en 6 uker gammel baby og tenkte at dette blir dyrt.

Bortsett fra det var vi innom en butikk hvor 3-åringen slo fullstendig knute på seg. Han løp rundt med et klesstativ fordi vi nektet å kjøpe et skopar til lillebror på 6 uker. Jeg husker vi mer eller mindre løp ut av senteret og kjørte tilbake til leiligheten. Da vi slo opp vognen igjen finner vi skoparet vi ikke kjøpte liggende under vognen. Ubetalt og «tatt» av 3-åringen. Så i år skal vi ikke annet enn å bade, spise, bade, bade og sove.

God sommer!

FØlg oss på facebook
#
hits