samsoving

Samsoving for alltid

03.11.2016

Når jeg gikk gravid og hørte om folk som hadde ungene i senga dømte jeg dette nord og ned. Jeg var selvfølgelig mammaverdensmester.

Jeg var jo trossalt gravid. Jeg hadde en klar formening om at dette var fordi foreldrene ikke satte grenser for barna. De måtte lære dem å ligge i egen seng med en gang! Samsoving var et begrep jeg ikke visste noe om.

Så kom min lille skjønne.

De 3 første ukene var helt zombietilstander hjemme hos oss, og vi sov alle  sammen i en haug på sofaen med en times intervaller. Skikkelig skiftarbeid. Far, mor, baby og mormor. Ungen hylte i tide og utide, slet med magevondt og sov aldri lenge av gangen. Det så ut som alle hadde slokna på nachspiel, og midt deri et lite babynest med en nyfødt baby.

Vi prøvde å få i gang denne ammingen uten særlig hell. Det som fungerte best for oss da, var at jeg lå på siden og jenta mi lå mot meg. Dette ble også favoritt sovestillingen hennes, da hun alltid sovnet mens hun ammet. Da sov hun lenge, 2-3 timer, hvilket betød at jeg da ble liggende sånn, like lenge. Jeg kunne jo ikke vekke henne, og siden jeg selv var desperat etter hvile så ble det et kompromiss. Hun sov, jeg hvilte, vi lå klistret sammen akkurat som hun ville ha det.

Dette begynte å bli normalen hos oss. Jeg på siden, annenhver pupp, ungen under armhulen og jeg med et våkent øye. Livredd for å klemme henne i hjel, eller for at armen skulle legge seg over ansiktet hennes og at jeg ikke skulle merke det i søvne.

20160117_105517

Etter 3 uker, når vi skulle begynne bli folk igjen, flyttet vi «oss» til senga. Senga hennes sto ved siden av vår, akkurat som vi hadde planlagt. Babynestet fikk også en god plass i senga, men det spilte ingen rolle, ungen ville ikke ligge der. Hun skulle ligge klistret inntil mammaen sin, med hodet i armhulen. Og slik ble det! Hver natt!

Jeg var livredd for krybbedød

Jeg må jo si at jeg ikke sov noe særlig de første månedene. De første 3 -4 så hadde jeg vel aldri begge øynene igjen samtidig. Jeg var livredd for krybbedød, redd for å ligge henne i hjel, redd for at pappa skulle komme for nære og slenge en arm over henne i søvne. Jeg voktet henne, hadde henne på min side. Så kan man stille seg spørsmålet, hvorfor ta den risikoen hvis man er så redd for det?

Jeg valgte å sove med jenta mi fordi hun trengte det. Hun ville bare ligge sammen med meg. Det var den eneste måten hun følte seg trygg på og sov lengre enn en times dupper, med den nærheten, varmen og kosen.

20160113_154659

20160527_080014

Jeg la meg selvfølgelig samtidig med henne. Hun våknet jo når jeg flyttet på meg, og hun var jo trossalt sjefen og bestemte absolutt alt. Det høres kanskje veldig negativt, men det var også veldig greit. Det er jo ekstremt koselig å samsove med det mest verdifulle du har i hele verden. Hun er 11 måneder nå, og hun snur seg mot ansiktet mitt i søvne og holder rundt meg. Hun leter etter meg om natta om jeg ikke er nærme nok, krabber til meg og legger hodet på brystet mitt med rompa rett i sky.

20160713_075445

Etter hvert sluttet jeg bare å prøve å legge henne i senga, hun hørte liksom til i vår og jeg gledet meg til å legge meg om kvelden for der lå hun lille søte og ventet på mammaen sin. Jeg kan ligge lenge å bare se på henne, hvor fin hun er, lukte, susse og kose. De er så fine når de sover.

Samsoving kan gå hardt utover helsen

Hun lille søte sparker, slår, klorer, ligger på tvers, opp ned, promper og tar seg godt til rette. Det gjør ingenting. Jeg har stått opp med blodig nese og blåveis, hun aner jo ikke hva hun holder på med. Jeg ville ikke byttet bort den erfaringen for alt i verden.

20161020_202344

20160425_080203

20161002_072808

Om ett år så skal vi flytte. Da er hun er da 2 år og får hun eget rom og. Hun kan sove med meg frem til det hvis hun vil. Om hun vil sove med meg etter hun har blitt 2 år så får hun lov til det også.

Det er vel ikke det verste du kan gjøre, gi babyen til trygghet, nærhet og masse kjærlighet?

Les også Litt kaffebabbel til deg som er gravid og ammende

FØlg oss på facebook
#
hits