Jente i tyllskjørt

Pottetrening og tissedammer!

Plask, plask, sier det under føttene mine. Mistanken min blir bekreftet da den lunkne varmen sprer seg mellom tærne mine. Ikke nå igjen!

Den perfekte tiden å slutte med bleie?

Olivia har nettopp fylt to år. Lillesøster melder sin ankomst i november. Jeg fikk det for meg at dette var den perfekte tiden for å slutte med bleie! Kombinasjonen utålmodig og positiv mor beskriver meg godt, og jeg tenkte at dette er en enkel sak. Lettere sagt enn gjort.

Vi gikk til innkjøp av 20 Frost-truser med lekre motiver av Elsa og Olaf. Ingen vil vel tisse i disse, og ei heller lage noen bremsespor? Både Olivia og jeg var enige om at dette skulle vi klare. Hun satt lenge på do først og deretter ble første truse tatt på med med smil og latter.

Da jeg kjente den første dammen på gulvet etter fem minutter var jeg overrasket, men fattet. Den lunkne varmen som spredte seg mellom tærne mine levnet ingen tvil om hva dette var. Vi skiftet til ny rosa truse og ble enige om å si ifra når vi måtte på do. Jeg var positiv og smilende og tenkte at dette kunne skje hvem som helst.

Nordsjøen, Atlanterhavet eller bare Mjøsa?

Ti dammer og like mange truser senere, var smilet mitt litt mer anstrengt og påklistret. Diverse håndklær var våte, laminaten truet med å sprekke opp, magen var lei av all bøyingen og tålmodigheten var tynnslitt. Kan en liten jente inneholde så mye tiss? Jeg følte jeg hadde tørket opp en innsjø av tiss på størrelse med Mjøsa. Hadde det finnes et VM i tissing, så hadde vi lett stått øverst på pallen denne dagen. Jeg så på klokka, og til min lettelse så nærmer det seg endelig leggetid! Vi ble enige om at det var badetid og bleietid. O herlige bleie!

Jeg må innrømme at trusene nå ligger trygt bakerst i sokkeskuffen. Der ligger Elsa og Olaf og venter på bedre tider, bedre tålmodighet og tøylighet fra mammas side. I mens har jeg funnet en ny strategi å jobbe med.

Toalett – verdens beste oppfinnelse!

Vi har nå startet med dotrening mange ganger om dagen. Dag for dag, så har det blitt bedre. En interessant bok er blitt avledningsmanøveren, og et belønningsark med klistremerker er premien for utført arbeid. Ja, det er altså Olivia som får klistremerker for bimmelim og bommelom, ikke jeg! Klistremerker fungerer utmerket og det er stas å velge et merke hver gang oppdraget er utført.

Det var derfor en herlig opplevelse her om dagen da jeg satt på do og gjorde mitt fornødne. Som småbarnsmødre flest, så har man ofte selskap når man sitter på do, og denne gangen var intet unntak. Da Olivia hørte det sildret i do, fikk jeg både en stor applaus, jubling og lovnad om et stort klistemerke! For en følelse!

20170927_113927
Tiss til venstre og bæsj til høyre…

Bæsj – til bekymring og lettelse

Det er rart hvor opptatt man blir av bæsj og tiss det øyeblikket man blir foreldre. Kommer det for mye og for ofte skaper det bekymring, og kommer det ikke, skaper det en enda større bekymring. Det er en evig berg og dalbane av bekymring og lettelse. Over middagsbordet der det før ble diskutert politikk, nyheter og jobb, blir det ofte diskutert konsistens, mengde og farge. Kontrasten fra at jeg tidligere kastet jeg opp hver gang jeg skulle ta en nieses bæsjebleie, til at det å få litt barnebæsj på fingeren er dagligdags, er stor. De hadde rett alle de som sa at det blir anderledes å få egne barn. Bæsjen lukter like vondt, men følelsen er heldigvis litt bedre!

Stoltheten man som mor føler da det endelig sildrer i do fra den lille håpefulle eller seiersrusen man føler ved å høre et plask er ubeskrivelig. Det er som å bestige et høyt fjell, som å vinne maraton, som å knuse alle i Risk. Hvem trenger vel å delta i noen form for konkurranse når man har en liten en som driver med pottetrening?

Og mens vi snakker om bæsj; Min svigerinne spurte sin lille datter hva hun hadde rundt munnen. «Mamma, enten så er det sjokolade, eller så er det bæsj!»

FØlg oss på facebook
#
hits