fødselsopplevelsen

Om å bearbeide fødselsopplevelsen

17.07.2017

Jeg leste et innlegg publisert av babybloggerne ”Dårlige fødselsopplevelser som setter spor”, og ble inspirert til å skrive litt om egen fødselsopplevelse, samt erfaringer med leger og jordmødre.

Angsten

I starten av svangerskapet tenkte jeg mye på hva kroppen min skulle gjennom. Bære fram et barn. Føde barnet. Jeg var litt engstelig.. Jeg måtte jobbe med tankene mine. Tenke at kvinner har født i alle år, dette skal jeg klare. I tillegg øvde jeg mye på å puste, og jeg forsonet meg sakte men sikkert på at dette kom til å gå helt fint.

Vannet går

Jeg våknet midt på natten av at det var som en propp som gikk. Jeg gikk inn og vekket min samboer ”Du…det renner her. Kan du Google det?!!” Han satt i gang med å Google, mens jeg bestemte meg for å ringe kvinneklinikken med en skjelvende stemme. De ba meg om å komme på sjekk, siden jeg bare var i uke 35. Etter undersøkelser fikk jeg dra hjem og skulle komme tilbake dagen etter. Da fikk jeg pakket fødebag, dusjet, hvilt og samlet litt krefter.

«Ubehagelige» rier

Riene kom noen timer senere og vi dro etterhvert til kvinneklinikken. Vel framme på et føderom tok smertene seg kraftig opp og det ble nærmest umulig å puste mellom slagene. Den mannlige legen som sjekket meg midt oppi dette ba meg om å ligge stille. Jeg svarte at det var umulig grunnet ekstreme smerter.
”Ja. Det er litt ubehagelig” svarte han da.

Jeg er fortsatt forundret over at jeg klarte å beholde et anstendig språk ved denne kommentaren. For det første… UBEHAGELIG?! Det er ubehagelig å ha mensen, det er smerter ute av en annen verden å føde! Og hvem er egentlig en mann til å snakke om fødselssmerter?

Selektiv hukommelse

Vi mennesker har en fantastisk egenskap. Vi har selektiv hukommelse. Jeg husker utrolig lite av fødselen. Det er flott at smertene glemmes, men samtidig har det kvernet mye oppi hodet mitt i etterkant av fødselen. Hvordan var jeg? Skreik jeg? Gråt jeg? Jeg husker lite. Kjæresten min har kommet med utfyllende informasjon, men det er mange spørsmål han ikke kan besvare.

Ønsket mitt

Jeg skulle ønske at den jordmoren som var tilstede under selve mottakelsen av babyen kunne snakket med den nybakte moren i etterkant, for eksempel to dager etterpå. Da kunne de nybakte foreldrene fått muligheten til å stille litt spørsmål, og jordmor kunne fortalt fødselen fra sitt ståsted. Jeg forstår imidlertid at mangel på ressurser setter stopper for dette.

En god fødsel

Jeg ser heldigvis tilbake på egen fødsel som en god opplevelse. Jeg husker jordmoren som tok i mot babyen som et herlig vesen, hun var på mitt lag. ”Kom igjen Ingrid, du er kjempe flink!” Hun heiet på meg og støttet meg.

Jordmødre har en utrolig viktig jobb. Fødende kvinner er trolig på sitt mest sårbare noen gang under en fødsel. Og hva er vel da viktigere enn en støttende og empatisk jordmor?

FØlg oss på facebook
#
hits