Nattamming gjør min lille bolle lykkelig, så hvorfor skal jeg nekte henne det?

Nattevakten med puppen

13.02.2017

Da datteren min var seks måneder kom spørsmålet fra helsesøster: «Kanskje det er på tide å slutte med nattamming? Barn som har begynt med grøt klarer seg helt fint gjennom natten uten å amme.»

OK, helsesøster! Da kommer vel du hit når hun brøler i en og en halv time i strekk, gjerne tre ganger i løpet av natten. Når hun brøler til hun er knallrød i ansiktet, hes i stemmen, når tårene spruter (både på henne og meg for så vidt) og hun klorer febrilsk etter trøsten sin: puppen! Ååå, den gode, trygge, varme puppen!

«Det er bare et økedøgn, dette går over!» tenker du kanskje. Nei, dessverre: Datteren min på snart ett år har nok ikke flere økedøgn igjen.

Statusrapport

Natt nummer: Fjortenhundreogpilogbue.

Status: Uforandret: Utrøstelig uten pupp.

Mengde søvn: Cirka seks timer, inkludert to–tre ammepauser. Det vil si kanskje fire timer totalt, oppdelt i tre runder.

Hvorfor ikke nattamming?

Etter en og en halv time gir jeg opp. Da har jeg bysset, båret, vugget og sunget uten noen som helst effekt. Med det samme vi krysser dørstokken mot soverommet mitt og hun vet hva som skjer, kommer de fineste lydene i verden. Jeg kjenner på kroppen hennes at hun smiler fra øre til øre, og når vi får lagt oss så glugger hun i seg den lille supen jeg har igjen. Hun stryker på meg og smiler med hele ansiktet.

Da slår det meg: Hvorfor i all verden skal jeg nekte henne dette og slite meg fullstendig ut? Ingen barn er like, og noen slutter med nattammingen uten problemer. Selvfølgelig er det slitsomt å ikke sove skikkelig – hvem drømmer vel ikke om åtte timer i strekk? Men jeg ofrer det gladelig for at min lille bolle skal være fornøyd.

Jeg og den nå fornøyde bolla tusler inn igjen på rommet hun deler med broren. Hun legger seg til rette med en gang og sovner på flekken. All skrikingen, all hylingen – alt slutter når hun får den lille supen.

Hvorfor skal jeg absolutt stå og slite meg fullstendig ut med dette? Hvorfor skal vi slutte med nattamming så tidlig? Verdens helseorganisasjon anbefaler amming frem til barnet er fylt to år. To år! Men etter bare seks måneder blir det plutselig ikke ok å amme på natten lengre her i landet. Da skal mors søvn overgå alt annet, og barna skal bare vræle seg i søvn.

Suttebehov?

Hva med en smokk? Kanskje hun bare har stort suttebehov? Nei hjelpes, denne dama har fått tilbudet. Store, små, ballong, prematur, vanlig, lateks og silikon. «Nei takk, jeg skal bare ha mammaen min.» Helt siden hun ble født har det vært meg, datteren min og puppen. Three amigos – en for alle og alle for én!

Jeg begynner på jobb igjen om under en uke, og for å være helt ærlig så vet jeg ikke hvor det skal gå når jeg i gjennomsnitt bare har cirka fire timers søvn om natta. Kommer jeg til å slåss og presse meg gjennom den siste uken å prøve å slutte med nattamming? Nei, jeg skal nyte den siste uken min. Drit i at jeg ikke får sove så mye, det har jeg jo strengt tatt ikke gjort siden halvveis ut i svangerskapet med storebroren hennes i 2013. Rastløse ben og miniblære er forferdelig festlig om natta, du. For å ikke snakke om leggkrampene! Men de snakker vi om en annen gang.

Nattevakt for lykkelig baby

Du vet den gærne dama på butikken, hun med de gigantiske posene under øynene men med et smil om munnen? Det er meg. Håret har ikke vært vasket på tre dager og jeg eier ikke rene og pene klær. Sminke er noe jeg bruker kanskje tre ganger i året. Når jeg er kommer hjem fra handletur mangler jeg omtrent halvparten av det jeg dro for å kjøpe. Min personlige rekord for antall butikkbesøk på én dag er tre – eller fire om du teller med at jeg måtte sende ut samboeren min på kvelden for å handle brødet jeg glemte.

Men datteren min er lykkelig! Hun er en fornøyd liten bolle, med det bredeste smilet i mils omkrets. Hun smelter alle i butikken, inkludert han kjipe kjøpmannen som aldri har brukt å si noe annet en «Hrmf» før. Han gliser så bredt at brillene omtrent spretter oppi hårfestet når han ser oss. Og han svarer gjerne tusen ganger på hei-et som han får med datteren min. Han ler og ønsker oss en fin dag, hver gang.

Nattevakten, det er mitt navn. Kjære søvn, vi sees om noen år. Så sant jeg ikke er gravid med nummer tre da …

Fotograf: Anette Risnes / AR Fotografi

FØlg oss på facebook
#
hits