lulladoll

Lulla Doll: Sovedukken som holdt alle våkne

Minien vår på 5 måneder har sovet urolig helt siden start, med mye kaving og bevegelser som vekker både han og oss ganske ofte i løpet av natten. Vi har prøvd mange ulike råd for bedre søvn, og tester gjerne ut nye ting. Derfor var jeg både spent, men samtidig litt skeptisk, da vi fikk mulighet til å teste den ”magiske” Lulla Doll.

Dag 1:

Tid for legging, som alltid innebærer å sovne på puppen. Det gikk relativt greit å få lagt han i sengen uten for mye kaving før han sovnet helt. Slo på dukka og babycall. Var innom han et par ganger før jeg selv la meg, og merket at han beveget seg mer enn han pleier gjennom dette sovestrekket. Heldigvis vekket han ikke seg selv.

Jeg la meg sammen med han, og fikk brått smålig panikk av Lulla. Den høye pustelyden minnet meg om alle gangene jeg har sovet med snorkende, tungpustede folk og dratt meg i håret natten gjennom av fortvilelse og søvnmangel. Jeg stappet lett inn et par ørepropper, nok til å høre hvis mini våknet, og klarte overraskende nok å sove gjennom den fremmede lyden. Mini våknet til vanlig tid for mat, og mannen tok over. Resten av natten var helt lik andre netter, og han sov hverken mer, bedre eller mindre med Lulla.

”Gikk det greit å sove med dukken?” spør jeg mannen dagen etter. ”Jeg fikk panikk. Følte jeg lå på sykehus ved siden av noen i respirator.”

Da mini skulle sove første lur for dagen i vugga, la jeg Lulla ved siden av da han endelig hadde sovnet, og håpet at hun på sitt magiske vis ville få han til å sove lenger enn de faste 30 minuttene.

Nope. Ikke et minutt over.

Dag 2:

Tid for legging og same procedure as every night; puppeinnsovning. La han ned, han sovnet greit og jeg slo på Lulla. Hun vekket han. Topp stemning. Så, så lille mann – sov igjen.

Han fikk sove med Lulla frem til faren skulle legge seg med han. Respiratordukken hadde ikke en sjans der i gården. Da jeg skulle sove med mini klokken 03 tenkte jeg å gi Lulla et nytt forsøk selv, men med respiratortanken godt plantet i hodet mitt gikk det to minutter. Den.lyden.må.av.nå.

Håpefull la jeg Lulla i vugga til minis morgenlur igjen, men denne gangen vekket hun faktisk ham da han akkurat hadde sovnet, istedenfor å bidra med flere soveminutter. Great.

Sorry, Lulla – du får ikke flere forsøk hos oss. Det skal sies at både jeg og faren sover generelt veldig lett (og vi lurer på hvorfor ungen sover urolig…), så vi er tydeligvis ikke målgruppen her. Enden på visa er at Lulla sikkert funker godt hos babyer og foreldre med bedre sovehjerter.

Eller på eget rom – langt, langt unna foreldrene…

Les også Lol`a Doll kjøret

FØlg oss på facebook
#
hits