sammen med de små

Leve her og nå, sammen med de små

En dag lå jeg og Leonora (8 mnd) i hengekøyen og slappet av. Jeg så hvordan hun så på vinden i trærne, så etter fuglene som fløy forbi. Jeg ble inspirert og skrev en tekst;

Leonora er min største inspirasjon til å prøve å leve mer i nuet. Hun er oppmerksom på vinden i trærne, fuglene som flyr forbi, vannet som renner. Hun er hele tiden i øyeblikket. Tenk om vi alle kunne vært som disse små mirakelmenneskene, leve her og nå. Ikke i går, og ikke i morgen.

Graviditeten fløy forbi

Jeg var absolutt ikke tilstede i graviditeten, jeg føler jeg fikk lite tid til å nyte denne tilværelsen. Jeg stresset for å bli ferdig med masteroppgave før den lille kom og i tillegg begynte jeg i ny jobb når jeg var 3 måneder på vei. Hverdagen var altså jobb på dagtid og skriving på kveldstid.

Jeg hadde altså lite tid til å nyte den voksende magen. Hver dag i bilen på vei til jobb holdt jeg på magen, snakket med henne og sang for henne. Da var det bare oss to. Jeg hadde planer om å nyte det når jeg gikk ut i permisjon, slappe av og ta masse bilder av den gravide kroppen. 2 uker etter at masteroppgaven var gjennomført ville Leonora komme ut, i uke 35. Det ble altså ikke noe tid til å nyte graviditeten i permisjon. Forstå meg rett, jeg elsket å være gravid, men jeg fikk nesten ikke tatt det innover meg før babyen plutselig var her.

Den magiske barseltiden

De første ukene etter fødsel var jeg virkelig i nuet. Det eneste som betydde noe var babyen, vi tre, vår lille familie. Jeg holdt meg stort sett inne, ble kjent med den lille. Vi fikk besøk, men vi holdt oss hjemme. Og det var deilig! Det er en tid som er så skjør, så sårbar. Det var godt å bare være hjemme og nyte babyen. La andre komme på besøk til oss, i stedet for å farte rundt.

Ingen er så tilstede som barn

Jeg har virkelig blitt bevisst på min tilstedeværelse etter at jeg ble mamma. Jeg har sett på Leonora hvordan hun hele tiden er i øyeblikket. Hun kryper bortover på vei til en leke, helt til hun på sin vei ser en ny leke og den blir mer interessant så hun stopper opp. Hver minste lyd hun hører reagerer hun på.

Etter hvert som vi blir eldre glemmer vi å høre etter, se etter. Vi blir for opptatt med vårt eget. Mobilen blir for interessant, vi står heller og glor på den når vi venter en plass enn å legge merke til det som er rundt oss. Alle barn er nysgjerrige av natur, men nysgjerrigheten mister mange på veien.

Min største inspirasjon

Min baby er min største inspirasjon til å leve mer i nuet. Jeg prøver for eksempel å ikke bruke mobilen når hun er våken. Men noen ganger bare MÅ jeg sjekke noe, jeg regner med mange kjenner seg igjen i det?

Det er så mange distraksjoner hele tiden, mange ting som tar deg vekk fra å være tilstede i øyeblikket. Mine ”tiltak” for å være mer tilstede er:

  1. Tv er alltid av på dagtid.
  2. Ha et bevisst forhold til mobilbruk når baby er våken.
  3. Ta bilder med kamera også, ikke bare mobilen. Da slipper du å ”bare måtte sjekke” noe når du egentlig bare hadde tenkt til å ta et bilde av småen.
  4. Vær mest mulig utendørs (aller helst uten mobilbruk).
  5. Følge Leonora og ha oppmerksomheten på samme plass som henne. Se på vinden i trærne, fuglene og se på alt som vekker hennes oppmerksomhet.
Å gå tur uten andre distraksjoner er magisk.
Å gå tur uten andre distraksjoner er magisk.
FØlg oss på facebook
#
hits