trøste babyen

La andre trøste babyen?

«Du må ikke holde så mye på henne.» «Hun blir bortskjemt.» «Hun er en mammadalt!» Dette er setninger mange småbarnsforeldre har fått høre, og kanskje spesielt mammaer.

Mammadalt?

Mange mødre får høre at babyen blir, eller allerede er, en mammadalt. Men er det ikke egentlig ganske logisk at en baby blir mammadalt? Det er som oftest mamma som er hjemme hele den første tiden. Babyer blir gjerne tryggest hos den personen de tilbringer mest tid sammen med, og på grunn av permisjonsordningen blir det jo ofte mammaen.

Min datter blir ikke bortskjemt fordi jeg holder henne, leker på gulvet med henne eller sover med henne på natten. Hun blir heller ikke bortskjemt fordi hun får trøst med en gang hun gråter eller at hun får pupp når hun skal sove. Jeg opplever at jeg gang på gang må understreke at et barn ikke blir bortskjemt på kjærlighet!

Jeg vil tro at alle er enig i at ingen kan bli bortskjemt på kjærlighet. Men allikevel opplevde jeg å få kommentarer om at jeg ikke burde holde så mye på babyen min når hun var helt ny i denne verden. (Ps: For dere med babyer fra 0-3 måneder som får slike kommentarer, les litt om «det fjerde trimester», da har dere mange gode argumenter til hvorfor dere bærer babyen mye.)

Når baby gråter i andres armer

Når andre holder datteren min på fem måneder og hun begynner å gråte reagerer jeg instinktivt. Om den som holder babyen er en som hun kjenner vil det være naturlig å la vedkommende prøve å trøste. Dersom hun allikevel ikke roer seg, vil det for de fleste foreldre være en normal reaksjon å gå å hente for å trøste selv. Det kan være at hun har behov for det tryggeste som finnes for en baby, nemlig mamma og pappa.

Takk for hjelpen, men nei takk

Når datteren min skriker høyere og høyere er det ikke naturlig for meg å la gråten eskalere uten å reagere. Da vil jeg at enten jeg eller pappaen skal trøste henne. Jeg og andre jeg har pratet med har opplevd å få reaksjoner på dette. «Hvorfor i alle dager kan du ikke la andre trøste babyen? Er det ikke godt å ha hendene fri når du har mulighet?» Jo, det er klart det er det! Men når jeg hører at gråten blir mer desperat vil jeg være der for henne. Så vær så snill å ikke bli fornærmet eller sur når foreldre ønsker å trøste babyen sin!

For meg handler det om at datteren min skal vite at mamma eller pappa kommer og trøster når situasjonen blir utrygg. Dette gjelder spesielt når dem som holder henne er personer som hun enda ikke er blitt trygg på. Da er det viktig for meg at vi responderer når hun ikke har det bra. Alle foreldre er forskjellige, og noen har mer is i magen når det kommer til å la andre trøste. Poenget er at de som er i nettverket må respektere når mor eller far vil trøste baby selv. Foreldre må få gjøre det uten at det blir negative reaksjoner eller motstand på dette. Det er fantastisk når folk tilbyr å hjelpe, men de må også tåle å høre «Takk skal du ha, men jeg gjør det selv.»

Men vi vil jo bare hjelpe!

Det er klart det er velment når familie og venner vil trøste min datter, og det er jeg utrolig takknemlig for! Det er viktig å understreke at alle foreldre er forskjellige, selvom noen foreldre ønsker å trøste baby selv, er ikke dette representativt for alle foreldre. Jeg er i hvertfall helt sikker på at det ikke er noe småbarnsforeldre verdsetter mer enn familie og venner som vil hjelpe til på ulike måter. Eller, flere timer med sammenhengende søvn er vel det som verdsettes aller høyest…

Jeg oppfordrer imidlertid allikevel til å respektere når foreldre vil trøste barnet selv. Det er de som har magefølelsen på hva som kjennes riktig ut for dem og barnet. Noen dager vil det kjennes riktig ut å la andre trøste, andre dager ikke. Så fortsett å tilby å trøste, fortsett å tilby å hjelpe til. All form for hjelp er virkelig verdsatt, men det skal være hjelp på foreldrenes og babyens premisser.

FØlg oss på facebook
#
hits