Ultralydundersøkelse

Kjønnet i magen skremte meg

23.09.2017

Jeg vet det ikke skal snakkes om, jeg vet jeg ikke burde si noe. Jeg kan forstå at mange vil oppfatte meg som egoistisk. Men jeg skal være ærlig, jeg trenger og få det ut. Og hvem vet? Kanskje det er flere enn meg som også ble skremt når man fikk vite kjønnet i magen.

Jeg håpet på ei jente

Da vi skulle på ultralyd, så ville vi vite kjønnet. Jeg håpet på ei jente, mest fordi at det er det jeg har fra før. Tanken på å få en gutt, det skremte meg.

Når vi fikk vite det var en liten gutt der inne, måtte jeg ta meg sammen, jeg måtte late som om at alt var bra, og jeg var utrolig lettet så lenge fosteret var friskt. Jeg turte ikke å si noe annet. Men inne i meg var det var noe som sa, dette kommer til å bli vanskelig. Da vi kom hjem, turte jeg heller ikke å si noe til samboeren, han må jo virkelig tro at jeg er gal.

Jeg hadde lagt meg. Han ved siden av snorket og sov i de dypeste drømmer, uten bekymringer. Jeg klarte ikke lenger å holde meg. Jeg braste ut i gråt. Jeg var livredd, livredd for å feile. Det er tross alt jente jeg kan. Jeg kan ikke gutt. Jeg vet ikke hvordan man vasker dem, jeg vet ikke hva og hvordan de tenker. Jeg kan jo bare jente. Jeg er jente selv og har ei jente fra før av. Så dette kommer til å bli tøft. Jeg så for meg de verste senarioene, samtidig som jeg hadde så ekstremt dårlig samvittighet for måten jeg reagerte på. Ingen barn i verden fortjener en mor som er redd for kjønnet til barnet.

Du kan jo gutt, du er jo oppvokst med 2 brødre

Etter mye om og men, klarte jeg til slutt å komme på bedre tanker. Jeg snakket med alle jeg kjente fra før av som har gutter. Jeg snakket med mamma som har to gutter og sier; ‘’Men Martine da. Du kan jo gutt best, du er jo oppvokst med to brødre og ingen søstre.’’

Så sant så sant. Jeg forsto på alle med gutt at alt kommer så naturlig når du først sitter med han i armene. Det følger ikke med bruksanvisning, men morsinstinktet vil med en gang fortelle om noe er rett eller galt. Du klarer å vaske han på autopilot fra første gang.

Det tok litt tid, men nå er jeg stolt av å skulle få en liten gutt i armene

Jeg begynte å tenke mye på dette. På hva de rundt meg sa og hva de fremdeles sier. Og jeg må ærlig innrømme at nå, nå er jeg så utrolig glad for at det er en gutt jeg skal ha. Jeg har funnet navn og er superklar for at han skal erobre vår verden.

Det er tøft, utrolig tøft å gå å tenke og være redd for kjønnet i magen. Det er så absolutt ikke noe jeg er stolt over. Men igjen så tror jeg vi er så mange som kanskje sitter i samme båt. Vi er alle like redde for å bli stemplet som egoistiske.

Jeg er så glad jeg til slutt turte og snakke med de rundt meg, nå gleder jeg meg så mye til å få en liten prins. Jeg er ikke like redd lenger, jeg føler meg klar for å få en gutt. Og Stine. Hun skal endelig få seg en lillebror.

Les også: Risikosvangerskap
FØlg oss på facebook
#
hits