ILLUSTRASJON-kleint-på-toget5

Hva gjør du når barnet ditt fornærmer en fremmed på bussen?

De fleste småbarnsforeldre har opplevd det, og man glemmer aldri hvor pinlig det var. Er barnet i en viss alder, er enhver tur i offentligheten en risikosport. Du er på bussen, på restaurant eller et annet sted der det høres klart og tydelig når din lille, håpefulle peker på en fremmed stakkar og roper ut: «SE PÅ DEN TJUKKE DAMEN!».

Alt du vil, er å synke gjennom gulvet

Det blir stille. Den stakkars damen som er blitt pekt på, ser beklemt ut, og alt du vil, bortsett fra å synke gjennom gulvet, er å rette opp skaden barnet ditt har gjort. Problemet er bare at du ikke aner hva du kan si som vil hjelpe.

«Hysj, Leander, sånt sier man ikke» signaliserer at damen er så overvektig at det er en skam å snakke høyt om det. Det heller å se damen i øynene og beklage sitt barns manglende manerer, gir den utpekte en type oppmerksomhet de færreste ønsker seg, i tillegg til at hun plutselig må smile og svare «Neida, det går greit, det». Å nikke «mhm, hun har nok spist mye god mat» vil være så over grensen uforskammet at det hadde vært i nærheten av legitimt om bussjåføren reagerte med å kaste deg av bussen.

Så, hva kan du egentlig gjøre? Er det noe som kan redde den utpekte stakkarens verdighet eller hindre barnet ditt i å utdype sine observasjoner?

Tips til å redde stumpene av situasjonen

Noen ganger viser det seg at den barnet har kommentert, selv har full kontroll på situasjonen. Kanskje de svarer barnet ditt, forklarer om sin annerledeshet eller smiler. De mange tilfellene der den utpekte reagerer med synlig ubehag, er imidlertid verre. Barnet ditt har antakelig truffet blink på hva personen det gjelder, blir mest ille berørt av å høre. Hva kan du gjøre i slike tilfeller?

Det siste personen vil ønske seg nå, er mer oppmerksomhet på det barnet har påpekt. Alle grep som får fokuset vekk fra den ufrivillige hovedpersonen, vil derfor være en lettelse. Start med å si noe som er relevant, men ikke direkte rettet mot den barnet har snakket om. Når du har kapret barnets oppmerksomhet, begynner du rolig å snakke med barnet om noe annet. Det optimale er om du underveis får lurt inn en setning som veier litt opp for det barnet ditt har sagt. Med litt forberedelser kan du vinkle samtalen med barnet på en måte som gjør situasjonen mindre krenkende for stakkaren som ble rammet. Følgende er forslag til et knippe kommentarer du kan ha på lager:

Å gjøre litt bot på skaden

«Se på den tjukke damen!»

Mulig svar: Jeg vet ikke hvem du mener, men vi kaller egentlig ikke andre tjukke uansett, de kan bli lei seg. Det er samme hvordan folk ser ut. Vi kan heller bry oss om at folk er snille og greie, og om de har det bra. Noen mennesker gjør veldig spennende ting, forresten. Visste du at det fantes mennesker som har som jobben sin å grave fram dinosaurskjeletter?

«Oi, han har helt svart hud!»

Mulig svar: Ja, vi mennesker har hud i mange forskjellige farger. Mørk hud er ekstra flink til å takle sol. Min hud er ganske lys, så jeg må være kjempeflink med solkrem hvis jeg er ute i solen. Vet du hva som skjedde en gang jeg glemte solkrem? Jeg ble helt rød! Og det gjorde vondt! Men det gikk over, da, heldigvis. Forresten, har du tenkt noe på hva du ønsker deg til jul?

«Mamma, hvorfor har den mannen pupper?»

Mulig svar: Alle mennesker har det som heter bryster. Men, du? Hvis en gepard skulle hatt på seg sko, tror du den ville hatt sko på alle fire beina, eller bare på de bakerste? Hva med en panda?

«Hvorfor har han der så lite hår?»

Mulig svar: Mennesker har masse forskjellige hårfrisyrer! Skal jeg fortelle deg noe om mitt hår som du ikke vet? En gang før du var født, gikk jeg til frisøren og farget det helt blått! Vil du se bilde av det når vi kommer hjem i dag?

«Hun jenta var rar.» (For eksempel om barn med spesielle behov, syndromer eller synlig annerledeshet)

Mulig svar: Hun var da ikke rar, vi er alle forskjellige, uten at vi er rare av den grunn. Men du, skal jeg fortelle deg noe jeg opplevde en gang? Jeg så en brann! På ekte! Men jeg fikk ikke sett at brannbilene kom. Har du sett en brannbil med sirener på før?

«Pappa, se på henne!»

Mulig svar: Ja, hun hadde snille øyne. Hvis en elefant møtte på en ulv, tror du elefanten ville blitt redd for ulven, eller at ulven ville blitt redd for elefanten?

«Mamma, har hun baby i magen?»

Mulig svar: Det vet jeg ikke, for jeg kjenner henne ikke.

Hvis barnet følger opp med «Men hun har jo så stor mage!», kan du svare: «Mager ser veldig forskjellige ut. Tenk på hvor forskjellig din mage er fra farfar sin! Men, du? Gjett hvor mange pigger et pinnsvin har. SEKS TUSEN! Det er mange, det! Er det egentlig noen andre dyr som har pigger?»

«Hun var gammel» om en som ikke vil synes det er spesielt hyggelig å bli kalt gammel

Mulig svar: Når man er barn, synes man veldig mange ser ut som de er gamle. Vet du hva man tenker når man er to år? At de som går på skolen, er voksne! Det trodde du også da du var to år. Har du forresten lyst til at vi skal invitere Elias på besøk igjen snart, det er lenge siden? Hva er det morsomste du vet å gjøre sammen med Elias? Hva skal vi servere til middag når han kommer?

Praten du kan ha når dere har gått av bussen

Når du og barnet er alene igjen, kan du, hvis det er anledning, prate litt om det som skjedde. Du kan forklare at både voksne og barn har mange ting de kan bli lei seg for eller synes er ubehagelig at blir snakket høyt om. Hvis det handler om noe du synes det er uheldig at er problematisk, kan du sette ord på det. «Det er ganske rart, men folk blir fort lei seg hvis vi snakker om kroppene deres, for eksempel sier at de er tjukke. Selv om alle kropper ser forskjellig ut, og selv om det er mye, mye viktigere hva vi gjør, enn hvordan vi ser ut.»

At du synes det er pinlig, betyr at du har et godt hjerte

De fleste foreldre opplever på ett eller annet tidspunkt at barnet deres sårer en fremmed i full offentlighet. Skammen man kjenner på barnets vegne, og den inderlige empatien man får for den som fikk uønsket oppmerksomhet, er tegn på at man har hjertet på rett plass. Vi skal kjenne en klump i magen når vi, eller barna våre, gjør andre vondt. Det er sånn det er å være et godt medmenneske. Av og til kan vi redde situasjonen og den fremmedes dag med en kjapp og lur replikk. Men av og til er skaden ikke til å unngå, og alt vi kan tilby, er et unnskyldende blikk og et medfølende smil. Det er helt ok, det også.

FØlg oss på facebook
#
hits