hjemme

«Er det ikke på tide å komme seg litt ut??»

Jeg var singel i mange år før jeg møtte han er jeg er gift med i dag. Vi var en fin liten singel jentegjeng i byen og vi var ofte ute på vift. Det var byturer, jentetur til syden og sammenkomster. Livet var godt. Men etterhvert som man blir eldre er det ikke så gøy å løpe på byen mer, de fleste liker bedre å kose seg hjemme. De fleste og iallefall jeg, drømte om mann og barn! Noen å dele livet, hverdagen, oppturer og nedturer sammen med.

Så sa det pang!

Så en dag, når man man minst venter det, sa det pang også for meg og jeg møtte mannen med stor M!

Vi var voksne begge to, ferdig med gammal moro og begge visste godt hva vi ønsket oss i livet. Så det gikk som det ofte går og to ble til tre.

Jeg svevde! Lille nurket oppfylte alle mine forventninger og drømmer om å være mamma! Han sov godt på nettene, så jeg følte meg oftest opplagt . Han smilte fra øre til øre (nesten) hele tiden og var den fineste jeg noen gang hadde møtt!

smiler
Kan ikke reise fra han her, vel?

Jeg nøt det!

Tiden gikk, mannen min hadde vært på guttetur, jobbtur og kinokvelder. Jeg og mini satt hjemme. Jeg ville det! Tilknyting går begge veier og jeg trengte ikke denne egentiden man hører så mye om. Jeg møtte noen gjennom barselgrupper, babysang og flere på jobben min var hjemme i permisjon. Det hendte jeg løp meg en tur eller dro på trening når mini var i seng og jeg stortrivdes med det.

Jeg følte noen ganger at dette var feil. Andre gledet seg til babyen kunne sove borte, til de skulle gå på byen eller dra på romantisk weekend med kjæresten. Jeg derimot var ikke! Jeg var ikke klar for at babyen skulle sove borte. Det var heller ikke babyen. På natten eller ved legging var det mamma som gjaldt! Og jeg nøt det, å være mamma, å være til tider den aller viktigaste personen i min sønn liv. (Han er også veldig glad i pappen sin.) Jeg syntes og synes fortsatt at det er helt fantastisk !

Byen, sa du?

Ah, jeg var så glad for at jeg slapp å reise på byen! Jeg hadde alt jeg ønsket meg hjemme! Helger der man så film, la seg tidlig og aldri var fyllesyk – jeg digga det!

Hverken jeg eller mannen min var klar for å reise fra babyen… vi fikk spise romantisk middag hjemme etter poden hadde lagt seg. Det går helt fint å kose seg hjemme! Idag er eldstemann 2,5 år og vi har fortatt ikke vært borte fra han sammen.

Jeg måtte naturlig nok ta en tur når jeg fikk baby nr. 2 og jeg føler det samme med han! Vi hører sammen og trives sammen. Han er bare 4 mnd. og alt for liten til å være uten mammaen sin. Vi er bedt i bryllup i mai, det får dere høre om en annen gang.

Elsker gutta mine!

Jeg har fortsatt et sosialt liv, jeg kan reise ut etter gutta har lagt seg og jeg har flere venninner som er hjemme med sine. Vi møtes og skravler og går tur sammen. Jeg elsker det!
Misforstå meg rett, jeg blir gjerne med på jentetur i ny og ned fordi det er veldig hyggelig og viktig. Men å skulle ta tilbake livet, trene 5 ganger i uka, pleie meg selv, det har jeg ikke hatt behov for. Jeg elsker gutta mine, alle tre og elsker å tilbringe tid sammen med dem!

Livet blir aldri som før

Om jeg hele tiden ønsket at livet skulle bli som før, og leve som før og gjøre alt man gjorde før… ja da kunne jeg kanskje latt være å få barn? For en ting er helt sikkert, når man får barn da blir livet aldri det samme!

Jeg hadde jo drømt om dette livet, ønsket meg barn. Ja da vil jeg også bruke mest mulig tid på det.

Kjærlighet for barn staves: T.I.D

FØlg oss på facebook
#
hits