17. mai

17. mai er barnas dag

I år er det fjerde gang vi skal feire 17.mai med barn. Vi er langt fra noen eksperter, men vi har lært noen ting i løpet av de siste fire årene. Og det viktigste for meg er at barna får være i fokus uten for mye krav fra oss foreldre.

Vi senker kravene til dagen

Barn og voksne gleder seg til denne dagen, men den har en tendens til å starte veldig tidlig. Og for de små blir det ofte en veldig lang dag. En dag fylt med mye forventninger, mye venting og lange køer. Kombinert med godteri, is, lek og spennende tog med musikk kan det fort bli en oppskrift på trassige unger.

Vi gjør det så enkelt som mulig; vi holder oss hjemme og går på arrangement på den lokale skolen. Det er kort vei hjem, vi kjenner området og vi kan styre dagen selv. Jeg skal være godt forberedt med snacks, drikke og skift. Og ikke minst huske på å puste godt med magen og ikke stresse selv.

Bunad, kjole eller bukse?

Min mor sydde en flott bunad til min konfirmasjon, som henger fint i skapet og som knapt tas ut 1 gang i året. Den blir heller ikke brukt i år, da jeg ikke har planer om å krangle med en Telemarkstakk når jeg skal amme. Jeg har noen praktiske ammekjoler som kan brukes, men hvis det regner og er surt blir de nok hengende i skapet de også.

Barna har festdrakter de kan ha på seg, men erfaringsmessig er det dumt å legge for mye press på eldstemann. Jeg kan forberede henne på å ha på en bunad dagen i forkant, men så slår hun seg plutselig vrang på onsdag og vil ikke gå med annet enn bukse og genser.

Og det er helt greit! Det viktigste er at hun føler seg fin i det hun har på seg og at hun har det gøy. Det kommer andre feiringer hvor festantrekket er noe av det viktigste med dagen, jeg trenger ikke å gjøre noe stort nummer ut av det i år. Og kanskje ikke neste år heller..

Små barn – være hjemme eller reise bort?

Vi har som regel vært hos min manns familie på 17.mai. De bor nærmest oss og det er vanligvis en rolig affære. Det er koselig å være hos andre, men det er mye som skal gjøres i løpet av en kort dag og det er tross alt en vanlig arbeidsdag dagen etterpå.

I år prøver vi derfor hjemmefeiring. Nå er eldstemann såpass stor at det å feire hjemme har en betydning. Det er jo det jeg husker aller best fra 17.mai-feiringene i min barndom. Vi var i hjembyen min hvert år og feiret med alle venner og kjente. Vi løp rundt på brygga og spiste is på torget, og høydepunktet var som regel arrangementet foran rådhuset med potetsekkløp og trehjulsykling. Og selvfølgelig fiskedammen med premier.

Det er viktig for meg at vi også skaper egne tradisjoner for barna. Og da synes jeg det er best å være hjemme.

Kake, is, pølser og brus

Da jeg vokste opp ble det alltid servert lapskaus til middag på 17.mai. Den ble laget dagen før og ble varmet opp etter alle arrangementer i byen. Det er en fin tradisjon, men med to små som ikke er så glad i den type mat føles det som mye jobb for meg og min mann. Så vi holder det enkelt.

Jeg har fått med meg at mange mener 17.mai er den store dagen for flotte kaker. Men 17.mai for meg betyr is, pølser og brus. Så får vi se an været om vi gjør noe mer på slutten av dagen. Hvis det er fint vær kan vi kanskje grille pølser og hamburgere, hvis det er dårlig vær blir det kanskje en gryterett. Men fancy blir det ikke.

Mine tradisjoner som starter i det små

Jeg har handlet inn litt pynt og kommer til å dekke på til frokost på morgenen. Det blir juice, bacon, egg og godt brød. Servietter med flaggets farger skal ligge fremme og barnevogna får et lite flagg. Jentene får hver sin lille fløyte og vi skal se på tog før vi går til den lokale skolen. Vi skal si «gratulerer med dagen, Norge» tusen ganger og synge nasjonalsangen.

Hvor lenge vi holder ut avhenger av våre to små. Det eneste jeg vet sikkert er at begge kommer til å sovne godt på kvelden. Og kanskje drømmer eldstejenta om å våkne opp om 2 uker og endelig være 4 år.

Foto: Amrita Kaur

FØlg oss på facebook
#
hits